Vitenskapsåret 1584

	Vitenskapsåret 1584
	1582 \| 1583 \| 1584 \| 1585 \| 1586
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1584 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1584.

Quick Facts

Close

4. juni – Walter Raleigh sender Philip Amadas og Arthur Barlowe for å utforske Outer Banks av Virginia (nå Nord-Carolina), med tanke på etablering av en engelsk koloni. De oppdager Roanoke-øya.^[1]

Lucas Janszoon Waghenaer får publisert det første atlas med sjøkart, «Spieghel der zeevaerdt» (Sjøfartens speil). Leiden.
Matteo Ricci får laget det første kinesiske verdenskalrtet, på et trestykke, «Yudi Shanhai Quantu» (舆地山海全图).^[2] Zhaoqing.
Abraham Ortelius får publisert «Itinerarium per nonnullas Galliæ Belgicæ partes», en reiseberetning fra Belgia og Rhinland. Antwerpen.
Nikola Vitov Gučetić får publisert verket «Sopra le Metheore d' Aristotile» (Om Aristoteles' Meteoren), med diskusjon av årsakene til vind og bevegelsen av luft i huler.

Tycho Brahes underjordiske observatorium Stjerneborg står ferdig.
Giordano Bruno får publisert sine «Italienske dialoger», med de kosmologiske traktatene «La Cena de le Ceneri» (Askeonsdagens kveldsmåltid), «De la Causa, Principio et Uno» (Om årsak, prinsipp og enhet) og «De l'Infinito Universo et Mondi» (Om universets uendelighet og verden).

Jean Errard får publisert «Premier livre des instruments mathématiques» (Første bok om matematiske instrumenter). Nancy.
Fabrizio Mordente får publisert beretningen «Il Signor del Compasso Fabritio Mordente. Con altri istromenti mathematici, suo fratello Gasparo da ritrovati», med blanta nnet introduksjon av en parallell-linjal. Antwerpen.
Zhu Zaiyu beskriver likesvevende stemming med en nøyaktig matematisk beregning. Nanjing.

Konstruksjon av et anatomisk teater i Padova.
Gabriele Falloppio får publisert sine etterlatte skrifter i verket «Omnia, quae ad huc extant opera». Venezia.^[3]

[1]
Grun, Bernard (1991). The Timetables of History (3rd utg.). New York: Simon & Schuster. s. 259. ISBN 0-671-74919-6.
[2]
Elman, Benjamin A. (april 2005). «Sino-Jesuit Accommodations During the Seventeenth Century». On their own terms: science in China, 1550–1900. Cambridge, MA: Harvard University Press. s. 127. ISBN 978-0-674-01685-9.
[3]
«Fallippios verk i fulltekst».

Oppdagelsesreiser