Erasmus Reinhold fikk publisert efemeriden «Prutenicae tabulae coelestium motuum», et bidrag til å spre kopernikanske metoder for astronomiske beregninger. Wittenberg
Martín Cortés de Albacar fikk publisert læreboken (es)«Breve compendio de la esfera y del arte de navegar» (Liten håndbok om sfæren og om kunsten å navigere), et betydningsfullt bidrag til kosmografien, med forslag til å bruke sfæriske kart, henvisning til magnetisk deviasjon og antagelse om magnetiske poler.[1]Cádiz.
Georg Joachim Rheticus fikk publisert avhandlingen «Canon doctrinae triangulorum» (Reglene for vitenskapen om triangler). Leipzig.
Pierre Belon fikk publisert verket «Histoire naturelle des estranges poissons marins avec la vraie peincture et description du Dauphin et de plusieurs autres de son espèce observée par Pierre Belon du Mans» (Merkelige havfiskers naturhistorie med virkelige bilder og beskrivelse av delfinen og flere andre av samme sort observert av Pierre Belon fra Mans). Paris.
Conrad Gesner fikk publisert første bind av det illustrerte verket «Historiae animalium» (Dyrenes historie). Fire bøker ble publisert før 1558. Den femmte boka ble publisert posthumt i 1587. Zürich.
William Turner fikk publisert første del av et herbarium[2]. London.
Taqi al-Din fikk publisert verket «Kitâb al-Turuq al-saniyya fi al-alat al-ruhaniyya» (Boken om utmerkede metoder for åndelige maskiner), med blant annet beskrivelse av en fungerende dampmaskin. Konstantinopel.
2. februar − Nicolas Raimarus Ursus (død 1600), tysk matematiker og astronom.
2. juli − Christopher Grienberger (død 1636), østerriksk matematiker.
April 6 – Joachim Vadian (født 1484), sveitsisk lege og humanist.
6. mai − Johannes Baptista Montanus (født 1498), italiensk lege og humanist.
Barrera-Osorio, Antonio (2006). Experiencing nature: the Spanish American empire and the early scientific revolution. Austin: University of Texas Press. ISBN978-0-292-70981-2.