Virologiens historie
From Wikipedia, the free encyclopedia
Virologiens historie – det vitenskapelige studiet av virus och de infeksjoner de forårsaker – begynte sent på 1800-tallet. Selv om Louis Pasteur og Edward Jenner hadde utviklet den første vaksine som beskyttelse mot virale infeksjoner, visste de ikke at virus eksisterte. På Pasteurs tid, og i mange år etter hans død, brukte man ordet «virus» for å beskrive alle årsaker til infeksjonssykdommer. Mange bakteriologer oppdaget snart årsaken til flere infeksjoner. Men noen gjenstod, mange av dem skrekkelige, og ingen bakteriell årsak kunne finnes for dem. Disse «virus» var usynlige og kunne vare dyrkes i levende dyr. Oppdagelsen av virus var nøkkelen som låste opp døren som skjulte den hemmelige årsak til disse mystiske infeksjoner. Og selv om Kochs postulat ikke kunne oppfylles for mange av disse infeksjoner, hindret ikke dette banebrytende virologer fra å lete etter virus i infeksjoner som ingen annen årsak kunne finnes for.[1]
Det første bevis for at virus finnes kom fra eksperiment med filter som hadde porer som var små nok til å kunne hindre bakterier å komme gjennom. I 1892 brukte russeren Dmitrij Ivanovskij et av disse filter for å vise at sevjen fra infiserte tobakksplanter fortsatt kunne infisere friske tobakksplanter, selv om de var blitt filtrerte. Den nederlandske biologen Martinus Beijerinck kalte den filtrerte infektuøse substansen «virus», og denne oppdagelse anses å være begynnelsen på vitenskapen virologi.