Vilhelm Andreas Wexelsen
norsk politiker og prest / From Wikipedia, the free encyclopedia
Vilhelm Andreas Wexelsen (født 5. juni 1849 i Klæbu, død 9. juli 1909 i Trondheim) var en norsk teolog og Venstrepolitiker.[4][5] Han var biskop i Trondheim, og kirkestatsråd i to regjeringer. Han var også stortingsrepresentant i fem perioder, og ordfører i to kommuner.
Vilhelm Andreas Wexelsen | |||
---|---|---|---|
![]() Vilhelm Andreas Wexelsen (ca. 1890-1900). Foto Ludwik Szaciński | |||
Født | 5. juni 1849[1][2]![]() Klæbu | ||
Død | 9. juli 1909[1][3]![]() Trondheim | ||
Beskjeftigelse | Prest, politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Søsken | Elisabeth Wexelsen Jahn | ||
Barn | Per Kvist | ||
Parti | Venstre[1] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Wexelsen ble cand.theol. ved Universitetet i Oslo i 1872. Han var sokneprest i Kolvereid fra 1877 til 1884, og i Overhalla fra 1884 til 1891. Han var ordfører i Kolvereid fra 1878 til 1884, og ordfører i Overhalla 1889 til 1891.
Han var stortingsrepresentant i fem perioder 1882-91 og 1894-1899; først for Nord-Trøndelag (Nordre Trondhjems amt), deretter for kjøpstedene Trondhjem og Levanger. Wexelsen ble regnet som grundtvigianer. I 1884 framsatte han sammen med Lars Oftedal og fire andre stortingsmenn et forslag som blant annet gikk ut på at lekfolk skulle få tale i kirkene. Forlaget ble vedtatt av Stortinget, men ikke sanksjonert av departementet.[6]
Han var kirkeminister fra 1891 til 1893, og fra 1898 til 1903.