Verismo
From Wikipedia, the free encyclopedia
Verismo (dvs «realisme», fra italiensk vero: «sannhet») er en postromantisk stilretning innen italiensk opera som oppsto i tilknytning til litteraturens verisme, en italiensk variant av naturalismen. De første verismo-operaene ble skrevet rundt 1890. Sjangeren kulminerte tidlig på 1900-tallet og holdt seg til ut på 1920-årene.[1]
- Denne artikkelen omhandler operasjangeren, for den italienske naturalistiske litteraturretningen se verisme
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f5/Le_Maschere_Postcard.jpg)
Tematisk tar verismo-librettoene som oftest opp samtidsproblemer, ikke sjelden med et romantisk eller voldelig tilsnitt.[2] To kjente unntak med historisk tematikk er Giacomo Puccinis Tosca og Umberto Giordanos Andrea Chénier.
Komponistene forsøkte å integrere musikken med librettoens underliggende drama og gikk bort fra strukturen med resitativer og klisjéfylte scener som var så typisk for tidligere tiders italienske opera. I stedet er verismo-operaene gjennomkomponerte med få brudd i en sømløst integrert sunget tekst.[3]