Vergil
romersk forfatter / From Wikipedia, the free encyclopedia
Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.),[7] var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode. Han skrev tre av de mest kjente diktene i latinsk litteratur, alle på heksameter: Bucolica (også kjent under navnet Eclogæ); Georgica; og det store episke verket Æneiden. Et antall mindre dikt, samlet i Appendix Vergiliana, er tidvis tilskrevet ham.[8][9]
Vergil | |||
---|---|---|---|
Født | 15. okt. 70 f.Kr.[1][2] Andes (Gallia Cisalpina, Den romerske republikk)[1][3] | ||
Død | 21. sep. 19 f.Kr.[1][4] (50 år) Brindisi (Det romerske keiserriket, Romersk Italia)[5][1][6] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, skribent | ||
Mor | Magia Polla | ||
Nasjonalitet | Romerriket | ||
Gravlagt | Parco Virgiliano | ||
Bondesønnen Vergil ble født i Andes nær Mantova i Gallia Cisalpina, som tilsvarer dagens Nord-Italia, og døde i havnebyen Brundisium (i dag Brindisi). Han er tradisjonelt rangert som Romas største poet og en av den latinske litteraturens aller viktigste forfattere. Hans Æneiden har blitt betraktet som antikkens Romas nasjonalepos siden den ble skrevet ved at det forteller om byens mytiske opprinnelse. Den er modellert etter Homers Iliaden og Odysseen, og følger den trojanske flyktningen Aineias på hans strevsomme reise til han fullfører sin skjebne og når fram til Italia, hvor hans etterkommere Romulus og Remus grunnlegger byen Roma. Vergils verk fikk omfattende og dyp innflytelse på vestens litteratur, mest kjent er Dantes Den guddommelige komedie (tidlig på 1300-tallet) hvor Vergil opptrer som Dantes veileder gjennom helvete og skjærsilden.[10]
Hans fjerde eklog, den såkalte «Messias-eklogen», er ett av verdenslitteraturens mest omdiskuterte verk. Diktet forutsier at i år 40 skal det bli født et guttebarn, og med ham skal en ny gullalder komme på Jorden. Den kristne kirke tolket dette som en forutsigelse av Kristi fødsel, og regnet ham som en tidlig kristen, og slik opptrer han hos Dante. Vergil uttrykte seg bevisst vagt, men mest sannsynlig var forhåpningene knyttet til et jordisk barn og en kommende keiser.[11]