VM i fotball 1990 ble arrangert i Italia. Det ble vunnet av Vest-Tyskland, som slo Argentina 1-0 i en finale mellom forrige VMs to finalister. Denne gangen med motsatt utfall.
| VM i fotball 1990 | |||
|---|---|---|---|
| Arrangement | |||
| Lag | 24 (fra 5 forbund) 116 deltakernasjoner | ||
| Vertsland |  Italia | ||
| Arenaer | 12 stk. (i 12 byer) | ||
| Dato | 8. juni–8. juli | ||
| Plasseringer | |||
| Mester |  Vest-Tyskland (3. tittel) | ||
| Andreplass |  Argentina | ||
| Tredjeplass | Italia | ||
| Fjerdeplass |  England | ||
| Kamper | |||
| Kamper | 52 | ||
| Mål | 115 (2,21 pr. kamp) | ||
| Tilskuere | 2,516,348 (48,391 pr. kamp) | ||
| Toppscorer | Salvatore Schillaci (6 mål) | ||
| Beste spiller | Salvatore Schillaci | ||
| Mesterskap | |||
| Forrige – neste | |||
←1986  –  1994→ | |||
Med sin tredje tittel (og tre andreplasser) ble Tyskland tidenes mestvinnende nasjon i VM, inntil Brasil vant sitt 4. mesterskap i 1994. Tysklands trener, Franz Beckenbauer, ble den andre spilleren, etter Mário Zagallo, som ble verdensmester både som spiller (i 1974) og som trener.
Turneringsformatet var uendret fra 1986: 24 kvalifiserte lag spilte i seks grupper à fire lag. 16 lag gikk videre til cupsluttspillet: de to beste lagene i hver gruppe pluss de fire beste tredjelagene.
VM ble innledet med en overraskelse da tittelforsvareren Argentina tapte 0-1 for Kamerun i åpningskampen. Kamerun ble mesterskapets store overraskelse, og ble den første afrikanske nasjonen som gikk til kvartfinalen. De tapte 2-3 på overtid i kvarfinalen mot England etter å ha ledet 2-1. Kameruns Roger Milla gjorde comeback spesielt for VM, og ble en internasjonal superstjerne i en alder av 38.
Argentina kom sterkt tilbake etter tapet mot Kamerun, og gikk helt til finalen. På vei til finalen slo de ut Brasil i åttendedelsfinalen, og i semifinalen ble de det første laget i turneringen som scoret mot Italia. De vant over Italia etter straffekonkurranse, da stillingen etter ekstraomgangene var 1-1.
Italieneren Salvatore Schillaci ble toppscorer med seks mål, ett mål i hver kamp han spilte. «Toto» hadde faktisk bare spilt én kamp for Italia før VM.
I Norge ble flere av kampene sendt uten kommentatorer fordi NRK var i streik. I 1990 startet streiken 02.00 natt til tirsdag 19. juni, og den varte i 25 dager.[1]
Dette verdensmesterskapet har rekorden for færrest scorede mål per kamp. FIFA mente dette skadet sporten, og for å få mer angrepsvillig fotball endret de poengsystemet etter VM, med å øke fra 2 til 3 poeng for seier. Dette var dermed siste VM hvor seier medførte 2 poeng i gruppespillet.
Arenaer
| Roma | Milano | Napoli | Torino |
|---|---|---|---|
| Stadio Olimpico | San Siro | Stadio San Paolo | Stadio delle Alpi |
| 41°56′1,99″N 12°27′17,23″Ø | 45°28′40,89″N 9°7′27,14″Ø | 40°49′40,68″N 14°11′34,83″Ø | 45°06′34,42″N 7°38′28,54″Ø |
| Kapasitet: 84 800 | Kapasitet: 83 407 | Kapasitet: 83 311 | Kapasitet: 71 362 |
 |
 |
 |
.jpg) |
| Bari | Firenze | ||
| Stadio San Nicola | Stadio Comunale | ||
| 41°5′5,05″N 16°50′24,26″Ø | 43°46′50,96″N 11°16′56,13″Ø | ||
| Kapasitet: 58 270 | Kapasitet: 49 000 | ||
 |
 | ||
| Genova | Cagliari | ||
| Stadio Luigi Ferraris | Stadio Sant'Elia | ||
| 44°24′59,15″N 8°57′8,74″Ø | 39°11′57,82″N 9°8′5,83″Ø | ||
| Kapasitet: 44 800 | Kapasitet: 44 200 | ||
 |
 | ||
| Verona | Udine | Bologna | Palermo |
| Stadio Marc'Antonio Bentegodi | Stadio Friuli | Stadio Renato Dall'Ara | Stadio La Favorita |
| 45°26′7,28″N 10°58′7,13″Ø | 46°4′53,77″N 13°12′0,49″Ø | 44°29′32,33″N 11°18′34,80″Ø | 38°9′9,96″N 13°20′32,19″Ø |
| Kapasitet: 43 216 | Kapasitet: 42 311 | Kapasitet: 41 200 | Kapasitet: 40 632 |
 |
 |
 |
 |
Kvalifisering
116 lag ble registrert til VM / kvalifisering til VM, herunder Italia som vertsnasjon og Argentina som regjerende verdensmester, begge disse var automatisk kvalifisert. De 22 gjenværende plassene i sluttspillet ble dermed fordelt mellom de ulike kontinentale konføderasjonene med i utgangspunktet 114 nasjoner i kvalifiseringsspill. Imidlertid ble noen av disse nektet deltakelse, mens andre trakk seg, så kun 103 lag endte opp med å delta i kvalifiseringen.
Tretten plasser ble gitt til UEFA lag (Europa), to til CONMEBOL lag (Sør-Amerika), to til CAF lag (Afrika), to til AFC lag (Asia), og to til CONCACAF lag (Nord og Sentral-Amerika og Karibia). Den siste plassen ble avgjort gjennom en play-off mellom et CONMEBOL lag og et lag fra OFC (Oceania).
Både Mexico og Chile ble diskvalifisert i løpet av kvalifiseringen: førstnevnte for å sende en for gammel spiller i en ungdomsturnering,[2] sistnevnte etter at keeper Roberto Rojas lot som om han hadde blitt skadet av fyrverkeri kastet fra tribunen, som medførte at kampen ble umiddelbart avsluttet. Chile var også nektet deltakelse i kvalifisering til VM i fotball 1994 for dette.
Tre lag kvalifiserte seg til VM for første gang: Costa Rica, Irland og De forente arabiske emirater.
Blant land som returnerte etter lange fravær fant man Egypt, som kvalifiserte seg for første gang siden 1934; USA, som var med for første gang siden 1950; Colombia, for første gang siden 1962; og Romania, som sist var med i 1970.
Lag som ikke klarte å kvalifisere seg var bl.a. Danmark, Frankrike, Polen og Ungarn.
Gruppespill
Gruppe A
|
|
Gruppe B
|
|
Gruppe C
|
|
Gruppe D
|
|
Gruppe E
Gruppe F
Cupspill
Oversikt
I åttedelsfinanelene spilte de fire gruppetreerne mot fire gruppevinnere, mens de to gjenværende gruppevinnerne møtte to gruppetoere. De gjenværende fire gruppetoerne ble satt opp mot hverandre.
| 8-delsfinale | Kvartfinale | Semifinale | Finale | |||||||||||
| 25. juni – Roma | ||||||||||||||
| Italia |
2 | |||||||||||||
| 30. juni – Roma | ||||||||||||||
 Uruguay |
0 | |||||||||||||
| Italia |
1 | |||||||||||||
| 25. juni – Genova | ||||||||||||||
 Irland |
0 | |||||||||||||
 Romania |
0 (4) | |||||||||||||
| 3. juli – Napoli | ||||||||||||||
| Irland (straffer) |
0 (5) | |||||||||||||
| Italia |
1 (3) | |||||||||||||
| 26. juni – Verona | ||||||||||||||
| Argentina (straffer) |
1 (4) | |||||||||||||
 Spania |
1 | |||||||||||||
| 30. juni – Firenze | ||||||||||||||
 Jugoslavia (e.e.o) |
2 | |||||||||||||
| Jugoslavia |
0 (2) | |||||||||||||
| 24. juni – Torino | ||||||||||||||
| Argentina (straffer) |
0 (3) | |||||||||||||
 Brasil |
0 | |||||||||||||
| 8. juli – Roma | ||||||||||||||
| Argentina |
1 | |||||||||||||
| Argentina |
0 | |||||||||||||
| 24. juni – Milano | ||||||||||||||
| Vest-Tyskland |
1 | |||||||||||||
| Vest-Tyskland |
2 | |||||||||||||
| 1. juli – Milano | ||||||||||||||
 Nederland |
1 | |||||||||||||
| Vest-Tyskland |
1 | |||||||||||||
| 23. juni – Bari | ||||||||||||||
 Tsjekkoslovakia |
0 | |||||||||||||
| Tsjekkoslovakia |
4 | |||||||||||||
| 3. juli – Torino | ||||||||||||||
 Costa Rica |
1 | |||||||||||||
| Vest-Tyskland (straffer) |
1 (4) | |||||||||||||
| 26. juni – Bologna | ||||||||||||||
| England |
1 (3) | Bronsefinale | ||||||||||||
| England (e.e.o) |
1 | |||||||||||||
| 1. juli – Napoli | 7. juli – Bari | |||||||||||||
 Belgia |
0 | |||||||||||||
| England (e.e.o.) |
3 | Italia |
2 | |||||||||||
| 23. juni – Napoli | ||||||||||||||
 Kamerun |
2 | England |
1 | |||||||||||
| Kamerun (e.e.o) |
2 | |||||||||||||
 Colombia |
1 | |||||||||||||
Åttendedelsfinaler
¨
| 23. juni 1990 Åttendedelsfinale 1 | ||||
| Kamerun |
2–1(e.e.o) | Colombia |
Stadio San Paolo, Napoli (17:00) Tilskuere: 50 026 Dommer: Tullio Lanese (Italia) | |
Roger Milla  106' 109' |
Bernardo Redín 115' | |||
¨Mal:Fotball
¨
| 24. juni 1990 Åttendedelsfinale 3 | ||||
| Brasil |
0–1 | Argentina |
Stadio Delle Alpi, Torino (17:00) Tilskuere: 61 381 Dommer: Joel Quiniou (Frankrike) | |
| Claudio Caniggia 80' | ||||
¨
| 24. juni 1990 Åttendedelsfinale 4 | ||||
| Vest-Tyskland |
2–1 | Nederland |
San Siro, Milano (21:00) Tilskuere: 74 559 Dommer: Juan Carlos Loustau (Argentina) | |
| Jürgen Klinsmann 51' Andreas Brehme 82' |
Ronald Koeman 89' | |||
| Irland |
0 - 0 (e.e.o.) (5 - 4 str.konk.) |
Romania |
| Italia |
Uruguay |
| Jugoslavia |
2 - 1 (e.e.o.) | Spania |
| England |
1 - 0 (e.e.o.) | Belgia |
Kvartfinaler
| Argentina |
0 - 0 (e.e.o.) (3 - 2 str.konk.) |
Jugoslavia |
| Italia |
1 - 0 | Irland |
| Vest-Tyskland |
1 - 0 | Tsjekkoslovakia |
| England |
3 - 2 (e.e.o.) | Kamerun |
Semifinaler
| Vest-Tyskland |
1 - 1 (e.e.o.) (4 - 3 str.konk.) |
England |
| Argentina |
1 - 1 (e.e.o.) (4 - 3 str.konk.) |
Italia |
Bronsefinalen
| Italia |
2 - 1 | England |
Finalen
| Vest-Tyskland |
1 - 0 | Argentina |
Toppscorere
| Nr. | Spiller | Mål |
|---|---|---|
| 1 | Salvatore Schillaci |
6 |
| 2 | Tomas Skuhravy |
5 |
| 3 | Gary Lineker |
4 |
| 3 | Roger Milla |
4 |
| 3 | Lothar Matthäus |
4 |
| 3 | Míchel |
4 |
| 7 | Jürgen Klinsmann |
3 |
| 7 | Rudi Völler |
3 |
| 7 | Andreas Brehme |
3 |
| 7 | David Platt |
3 |
Rekorder
- For første gang ble begge semifinalene avgjort på straffesparkkonkurranse.
- Dette verdensmesterskapet har rekorden for færrest scorede mål per kamp.
Finalerekorder:
- For første gang nådde et land finalen i tre VM på rad: Vest-Tyskland hadde allerede tapt finalene i 1982 og 1986. Denne prestasjonen er senere gjentatt av Brasil i 1994, 1998 og 2002 med enda bedre resultat, to VM-titler på tre finaler.
- Argentina og Vest-Tyskland spilte også finalen i forrige VM, den gang med Argentina som vinner.
- For første gang ble mer enn en spiller utvist i en VM-finale: To argentinske spillere fikk det røde kortet av dommer Edgardo Codesal.
- For første gang scoret det tapende laget ingen mål. Vest-Tyskland vant på et straffespark i det 85. minutt, scoret av Andreas Brehme etter en mye omdiskutert felling av Rudi Völler.
- Dette var det siste verdensmesterskapet tre av nasjonene deltok som politiske enheter: Vest-Tyskland ble gjenforent med Øst-Tyskland kort tid etter mesterskapet, Tsjekkoslovakia ble delt i Tsjekkia og Slovakia, og Sovjetunionen ble delt opp i flere republikker.
Referanser
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
