Vellum
From Wikipedia, the free encyclopedia
Vellum (fra engelsk vellum, fra gammelfransk velin)[1][2] eller velin (fra fransk velin, til gammelfransk veel, «kalv», av latin vitellus, vitulus)[3] er et spesielt fint pergamentmateriale. Betegnelsen vellum refererer spesifikt til kalveskinnspergament.[1]
Pergament ble brukt til bøker og diplomer og ble ifølge Plinius den eldre først brukt i Pergamon (dagens tyrkiske by Bergama), en by i Mysia i vestlige Anatolia under Eumenes I (263–241 f.Kr.) eller Eumenes II (197–160 f.Kr.), og har sitt navn derfra.[4]
Vellum er preparert dyrehud eller membran (pergamentblad), vanligvis brukt som skrivemateriale. Pergament er en annen betegnelse for dette materialet, som vellum noen ganger kan skilles fra, når det er laget av kalveskinn, i motsetning til det som er laget av andre dyr,[5] eller på annen måte er av høyere kvalitet.[6] Vellum er preparert for skriving eller utskrift på, for å produsere enkeltsider, bokruller, kodekser eller bøker.
Vellum er generelt glatt og slitesterkt, selv om det er store variasjoner avhengig av forberedelse og kvaliteten på huden. Produksjonen innebærer rengjøring, bleking, strekking på en ramme (en «herse/tørkestativ») og skraping av huden med en halvmåneformet kniv (en lunellum).[7] For å skape spenning veksles skraping med fukting og tørking. En endelig ferdiggjøring kan oppnås ved å slipe overflaten med pimpstein, og behandle med et preparat av kalk eller kritt for å få overflaten til å ta imot og holde på skrive- eller trykksverte.[5]
I dag brukes ordet vellum (eller helst papirvellum) som synonym for kalkerpapir. Et tynt delvis transparent papir som brukes innenfor papirhobby (scrapbooking, kortlaging etc). Moderne «papirvellum» er laget av syntetisk plantemateriale, og kalles som sådan grunnet bruk og likheter i kvalitet. Papirvellum brukes til en rekke formål, inkludert kalkering, tekniske tegninger, planer og tegninger.[8][9]