Velites

Velites er en romersk betegnelse på lette fortropper som sloss i åpen formasjon foran de romerske linjene under republikken. De var gjerne fattige eller fra borgerstanden, og ikke en del av de regulære romerske legionene. Deres oppgave var å sinke motstandere, bringe uorden i linjene og fungere som speidere til oppklaring.

Romersk reenactment med velitter foran til venstre, legionærer bak til høyre

Utrustning

Legionærer under i republikken måtte komme fra adelsfamiliene og bekoste utstyr selv. Unge menn som ikke oppfylte kravene kunne i stedte ble velitter, som normalt var utstyrt med lettere utrustning enn legionærene, ofte bare et lite rundt skjold og et eller flere kastespyd.^[1] Mer velutrustede velitter hadde gjerne også sverd og hjelm, men ikke rustning. I romerske bildelframstillinger er de oftest vist med ulveskinn eller skinn av andre dyr over skuldrene. Polybios skrev i sin Histories (bok 6) at velittene bar ulveskinn over hjelmen som et kjennetegn.^[2]

Historie

Velittene var en del av hærordningen i den tidlige romerske hæren fram til siste århundre f.Kr. Med Gaius Marius' innføringen av en profesjonell hærordning i 107 f.Kr ble ordningen med lette avdelinger for fattigfolk avviklet, og ansvaret for oppklaring og fortropper overført til lokalt rekrutterte auxilia.^[3]

Referanser

1. Mommsen, Theodor. The History of Rome, Book III: From the union of Italy to the subjugation of Carthage and the Greek states. The History of Rome.
2. Keppie, L. (1998). «Polybius and the Roman Army». The Making of the Roman Army: From Republic to Empire (2 utg.). Routledge. s. 20. ISBN 0-415-15150-3. Besøkt 4. mai 2015.
3. Southern, Pat (2007). The Roman Army: A Social and Institutional History. Oxford university press. s. 94. ISBN 0-19-532878-7. Besøkt 6.12.2008.

Autoritetsdata