Veivaksel

Veivaksel i en stempelmotor finnes under sylindrene og er koblet til stemplene ved hjelp av råder. Når stemplene går opp og ned i såkalte takter, går veivakselen rundt. Veivakselen er i de fleste motorer i den ene enden koblet til en girkasse via en clutch, og har flere reimhjul i den andre enden som driver kamakselen, vannpumpa, dynamoen, eventuelt vifte, klimaanlegg, kompressor og så videre.

Veivakselen kan sees i rødt på animasjonen. De deler av akselen som stikker ut, kalles veiv (eller veivarm^[1]). Der er veivstengene (rådene) festet som går til stemplene.

Veivakselen går rundt i glidelagere, og er avhengig av å bli smurt kontinuerlig.

På en 4-takts motor vil motorens oljepumpe pumpe olje ut av små smørehull i glidelagrene. Dersom motoren blir startet uten olje eller med for lite oljetrykk, er disse lagrene gjerne det første som ryker. Veivakselen kan sees ved å skru av motorens bunnpanne.

På en 2-takts motor holdes lagrene vedlike av smørende egenskaper i damp eller partikler fra drivstoffet som kommer i kontakt med veivakselen. 2-takts bensinmotorer bruker derfor oljeblandet bensin.

I en dampmaskin er lagrene gjerne smørbare med fett-nipler.

Se også

• Krank, på sykler en tråmekanisme for å konvertere frem- og tilbakegående bevegelse til roterende bevegelse
• Trampemekanisme, en annen type tråmekanisme kjent fra vevstol, rokk og trampesykler

Litteratur

1. «veiv». Store norske leksikon (på norsk). 25. januar 2023. Besøkt 29. mai 2023.

• Paulsen, Helge (1982). Praktisk bilmotorlære. KA skolen. s. 12.