Veien til Canterbury
From Wikipedia, the free encyclopedia
Veien til Canterbury (italiensk originaltittel: I racconti di Canterbury) er en italiensk sex-komedie fra 1972 med manus og regi av Pier Paolo Pasolini.[1] Filmen handler om en del pilegrimmer som forteller hverandre pikante historier for å fordrive tiden. Filmen er basert på Geoffrey Chaucers kjente verk Canterbury-fortellingene.
Quick Facts Veien til Canterbury, orig. ...
Veien til Canterbury | |||
---|---|---|---|
orig. I racconti di Canterbury | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | Sex-komedie / Historisk | ||
Utgivelsesår | 1972 | ||
Prod.land | Italia | ||
Lengde | 1 t. 51 min. | ||
Språk | Italiensk | ||
Aldersgrense | 18 (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Pier Paolo Pasolini | ||
Produsent | Alfredo Bini | ||
Manusforfatter | Pier Paolo Pasolini | ||
Musikk | Ennio Morricone | ||
Sjeffotograf | Tonino Delli Colli | ||
Klipp | Nino Baragli | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Franco Citti Ninetto Davoli Laura Betti Pier Paolo Pasolini | ||
Premiere | 2. juli 1972 (Berlin FF) 2. september 1972 (Italia) 29. november 1972 (Frankrike) 1973 (Norge) 30. mai 1980 (USA) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Close
Filmen er en slags oppfølger til Dekameronen, som Pasolini lagde året i forveien.
Filmen ble vist under Filmfestivalen i Berlin i 1971, hvor den vant Gullbjørnen.[2]