Vannproblemene på Askøy i 2019
utbrudd av drikkevannbåren sykdom på Askøy i Hordaland i 2019 From Wikipedia, the free encyclopedia
Vannproblemene på Askøy var et utbrudd av bakterien Campylobacter som oppsto i drikkevannet i Kleppe høydebasseng i juni 2019 på Askøy. Rundt 10 000 til 15 000 innbyggere ble berørt og over 2 000 ble syke. Av disse ble 76 innlagt på sykehus.[8] Et ett år gammelt barn og en 72 år gammel kvinne døde etter epidemien. Prøver viser at begge ble smittet av Campylobacter, men det er ikke fastslått om vannet er årsaken.[9][10] Politiet etterforsket saken. Sylvi Listhaug, daværende statsråd med ansvar for folkehelsen, besøkte Askøy og ønsket på bakgrunn av problemene der å gjøre en landsomfattende kartlegging av drikkevannssituasjonen i kommunene.
| Vannproblemene på Askøy i 2019 | |||
|---|---|---|---|
 Tettstedet Kleppestø var ett av områdene som ble rammet av det bakteriesmittede drikkevannet. | |||
| Tidsrom | 5. juni 2019[1]–19. juni 2019[2] | ||
| Sted | Askøy | ||
| Hendelse | Bakteriesmitte i drikkevannforsyning. | ||
| Utfall | Kleppe høydebasseng 168, der smitten oppsto, ble permanent stengt 7. juli 2019.[3] | ||
| Antall døde | 2 personer døde på sykehus der bakteriesmitte kan ha spilt en rolle. | ||
| Antall skadde | 76[4] | ||
| Rapporterte skader |
| ||
| Rettslig undersøkelse | Politietterforsking.[5] | ||
| Rettsprosess | Privatpersoner og bedrifter har meldt inn krav om erstatning.[6][7] | ||
| Posisjon | |||
 Vannproblemene på Askøy i 2019 60°24′57″N 5°12′22″Ø | |||
Det var kokepåbud for drikkevann fra 6. juni til 18. juli 2019.[3] 2. august 2019 ble det igjen innført kokepåbud, denne gang på grunn av funn av E. coli-bakterier i et av drikkevannsbassengene på Øvre Kleppe.[11]
Natt til 6. juni 2019 registrerte Askøy legevakt økt tilstrømming av personer med mage- og tarm-problemer, og da særlig fra ett avgrenset område.[12] Smittevernlege, kommunelege, turnuslege og miljørettet helsevern møttes og varslet deretter rådmannen og Seksjon vann og avløp. Klokken 18:00 ble kokevarsel sendt via tekstmelding til beboere på og rundt Øvre Kleppe, hvor de smittede bodde.
Ifølge folkehelseinstituttet (FHI) ble det funnet to typer tarmbakterier i drikkevannet på søndre Askøy. Det var Campylobacter og E. coli. Det gjaldt to høydebasseng på Kleppe, og fjell knyttet til Kleppes vannverk.[13] En av høydebassengene hadde et hull hvor dyr kunne krype inn i.[14] Mellom 10 000 og 15 000 innbyggere hadde skittent vann, og det ble anslått at omtrent 2 000 var syke hvor mer enn 60 har vært innlagt på sykehus.[15] Kleppe skole med 332 elever hadde 103 syke elever og 15 syke lærere.[16] Askøy kommune måtte melde til innbyggerne at de måtte koke vannet for at det skulle være trygt å drikke flere ganger. Ifølge varaordføreren Bård Espelid ble det meldt mellom åtte og ni kokevarsler i løpet av to år.[17]
Varaordføreren Espelid sa at Askøy kommune ikke hadde tatt tester av høydebassenget på flere år, i motsetning til andre kommuner som tok månedlige tester. Kommunen tok prøver av vannet som gikk inn til høydebassenget, men ikke det som gikk ut til beboerne.[18]
23. juni ble innbyggerne i Strand, Solhola, Kleiva og Olahaugen koblet over fra Ingersvannet til Kleppe vannverk ifølge Espelid. Han hadde også sagt at kommunen ikke informerte innbyggerne om byttet av vannverket og at dette angikk rundt 100 husstander. Området ligger mellom to vannverk og kommunen pleide å bytte mellom hvilken vannverk innbyggerne fikk fra.[19]
Askevatnet
I 2002 planlagte kommunen at Askevatnet skulle bli bygget ut og erstatte Kleppevatnet, men i senere tid ble utbyggingen utsatt til 2026.[15][20] I 2017 viste en rapport i kommunen at en utbygging av ny drikkevannsforsyning i Askevatnet innen 2026 ville føre til et vann- og avløpsgebyr på over 30 000 kroner, noe som ble vurdert som uakseptabelt høyt sammenlignet med det eksisterende gebyret på 10 000 kroner.[21]
Smittekilden kom sannsynligvis fra et høydebasseng som har levert vann til noen avgrensede områder i Askøy.[22]
Søndre Askøys drikkevann kommer fra Kleppevatnet og går først via et renseanlegg før det så blir pumpet opp i et høydebasseng i fjellet ved Øvre Kleppe for lagring. Dette bassenget er et såkalt råsprengt fjellbasseng og har ingen beskyttende lag bortsett fra fjellet over. I tillegg er dette bassenget lokalisert høyt oppe i fjellet med kun fem meter fjell til terrenget over.[23] I ledningsnettet ellers er vannet under trykk og vil begrense inntrengning av fremmedelementer, mens vannet i bassenget står stille og vil uten ytterligere beskyttelse være utsatt for forurensning. Da vannet allerede er renset før det ble lagret i bassenget går dette vannet direkte ut til forbrukerne uten videre rensning.
Det forurensede drikkevannbassenget på Askøy har høyere verdier av E. coli-bakterier i toppen av vannsøylen. Det tyder på at noe har rent ned i vannet.
Fra det hadde de to hypoteser:
- Enten kunne det være et dyr som er kommet inn og sluppet avføring rett ned i bassenget, ellers kunne det være ekskrementer fra utsiden av bassenget som var kommet inn med overflatevann.[24]
- Eventuelt kunne det være en lekkasje der kloakken har blandet seg med vannet.[25][26]
Ifølge rapporten til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ble det funnet hesteavføring i vannet. NIBIO har utviklet en DNA-basert metode kalt mikrobiell kildesporing som var metoden som ble brukt for å identifisere bakteriene.[27]
Ny rapport
I november 2019 publiserte Folkehelseinstituttet en rapport som peker på at regnskyll og utvasking av avføring fra fugler/dyr ned i høydebasseng via sprekker/utettheter er en plausibel forklaring.[22]
5. juni døde en ett år gammel gutt på Haukeland universitetssykehus hvor det var mistanke om at vannet var årsaken. Obduksjonsrapporten slo fast at han var blitt smittet av to bakterietyper; Streptokokker gruppe A og cambylobacter jejuni, skrev politiet i en pressemelding 17. juni. Streptokokkene har ingen sammenheng med drikkevannet, men etterforskerne ønsket å sammenligne Cambylobacter-bakteriene fra ettåringen og i vannet for å se om vannet var dødsårsaken. De som undersøkte ettåringen mente at streptokokkene forårsaket blodforgiftning og dødsfallet, men er usikker på hvor mye innvirkning vannet hadde. Det kan ta flere måneder å fullføre en obduksjonsrapport.[28][29]
12. juni døde en 72 år gammel kvinne som var innlagt for mage- og tarmsymptomer på Haukeland universitetssykehus. Hun ble påvist smitte av cambylobacter, men det var ikke klart om vannet var dødsårsaken.[30] Politiet satte i gang etterforskning av dødsfallet. Kvinnen fikk behandling som svekket immunforsvaret hennes, noe som øker sjansen for blodforgiftning og infeksjon. Men hun ville sannsynligvis ikke fått blodforgiftning dersom hun ikke hadde hatt et redusert immunforsvar.[31]
12. juni åpnet Vest politidistrikt for etterforskning mot Askøy kommune for brudd på drikkevannsforskriften. I tillegg ville politiet etterforske årsaken til ettåringens dødsfall for å finne ut om det hadde en sammenheng med vannet og eventuell miljøkriminalitet.[5][32] I løpet av september 2019 hadde politiet avhørt fem personer, men ingen hadde blitt siktet enda.[33]
Både Folkehelseinstituttet og Mattilsynet bisto kommunen med å finne smittekilden i vannet, og undersøke kommunens prøverutiner for drikkevannet.[34]
Fylkeslegen bekreftet 7. juni at det var opprettet tilsynssak på dødsfallet til gutten som døde på Haukeland universitetssjukehus, for å undersøke om hele behandlingsforløpet har vært forsvarlig.[35] I november konkluderte fylkeslegen med at ettåringen hadde fått forsvarlig helsehjelp.[36]
I 2005 uttrykte Askøy kommune bekymring for at tunnelbassenget på Øvre Kleppe aldri har blitt renset og bassenget er fremdeles i bruk. Det finnes heller ikke noen dokumentasjon som beviser at det har blitt renset. Basseng 168 ble sist rengjort i 2014.[37]
Forelegg fra politiet
21. juni 2021 utstedte Vest politidistrikt et forelegg på én million kroner mot Askøy kommune som knyttet seg mot brudd på drikkevannsforskriften.[38][39] Kommunestyret vedtok boten 27. august.[40]
Røde Kors opprettet hjelpestasjoner hvor de kunne tilby innbyggerne hjelp med å få gjort ærend hvis de var for syke til å gjøre dem selv, som for eksempel å lufte hunden og handle inn mat. I tillegg sendte Forsvaret 35 000 liter rent vann til Askøy som var fra overskuddslageret fra NATO-øvelsen Trident Juncture.[41][42]
I løpet av 2019 hadde 62 kommuner hatt kokepåbud, og mange har av mange blitt kritisert for å sende ut varsler for sent.[43]
Norsk Vann hadde en undersøkelse av 81 kommuners vannkvalitet i perioden 2015 til 2017, og bare fire kommuner ble ansett som dårligere enn Askøy. Vannkvaliteten ble målt på fem punkt: Hvor hygienisk betryggende vannet er, bruksmessig vannkvalitet, leveringsstabilitet, alternativ forsyning og ledningsnettets funksjon.
Grunnen til at Askøy scorer lavt er på grunn av at de ikke følger to punkt som er at alternative forsyningskilder og ledningsnettets funksjon ikke er godt nok. Askøy scorer derimot høyere på det viktigste kriteriet: At vannet er hygienisk betryggende.[44]
Daværende statsminister Erna Solberg mente at kommunen hadde ansvar for vannkvaliteten og at løsningen var at innbyggerne skulle betale høyere vannavgifter.[45]
Ansvaret for rent drikkevann er fordelt på en rekke departementer og direktorater, men det er kommunene som har hovedansvaret i Norge. Arbeiderparti-lederen Jonas Gahr Støre uttalte at han ønsker en ny lov som skal sikre at kommunene gir innbyggerne rent vann og at det skal være klarhet om hvem sitt ansvar det er.[46] I senere tid sa Støre at i de mest akutte tilfellene så burde staten gi økonomisk støtte til oppgraderingsarbeid slik at kommunene i landet skal kunne få råd til infrastruktur som rent vann. Både Finland og Sverige har en egen vann- og avløps lov, men Norge har det ikke hittil.[47]
FrP-politikeren Sylvi Listhaug har uttalt at hun ønsker en kartlegging av drikkevannet i alle kommunene hvor de skal bli pålagt å rapportere om tilstand, vedlikeholdsplaner og investeringsbehov. Listhaug støttet selvkostprinsippet slik som Erna Solberg hvor kommunene har selv ansvaret for at innbyggerne får rent vann og at det skal betales av innbyggerne. Ifølge Norsk Vann er det et samlet etterslep på 280 milliarder kroner på vedlikehold av ledningsnettet i norske kommuner.[47]
Da det ikke finnes et definert statlig departement som har sektormyndighet, mener Stortingspolitiker Kjersti Toppe at regjeringen bør ta mer ansvar ved å utarbeide og vedta en ny sektorlov for vann- og avløpssektoren, da det er 70 lover og forskrifter idag.[48]
Det ble opprettet en Facebook-gruppe med mer enn 1 000 medlemmer hvor innbyggerne på Askøy kunne diskutere hva de mente om saken. I gruppen kunne medlemmer komme opp med løsningsforslag på om hvordan saken burde håndteres og kunne dele oppdateringer med hverandre.[49][50]
Flere privatpersoner og bedrifter uttalte at de ønsker erstatning for mangelfull vannlevering, refusjon i vann- og avløpsavgift og erstatning for sykdom fra vannet. Drikkevannsforskriftene forbyr vannverkseierne å forurense drikkevannet, mens forbrukerkjøpsloven kan gi folk rett til erstatning for mangler ved vannlevering. Askøy kommune har kontaktet Bergen kommune, som i mange år har betalt en rekke store erstatninger til innbyggere som fikk varige skader etter Giardia-utbruddet i 2004. Kommunen forventer å måtte håndtere flere som krever erstatninger.[51] I begynnelsen av august la hamburgerrestauranten Burger King på Kleppestø senter inn erstatningskrav på ca. 350 000 kroner fra Askøy kommune på grunn av tapt omsetning som skyldes manglende drikkevann i perioden med kokevarsel.[7][52] Etter å ha mottatt mange henvendelser fra gjester og andre firma i området trakk restauranten kravet.[53]
Tilbud om erstatning
I desember 2019 åpnet Askøy kommune for at innbyggere som var rammet av vannproblemene kan søke om å få prisavslag. Prisavslaget er satt til 200 kroner pr. periode med kokevarsel. Totalt kan det gis 400 kroner i erstatning for dem som hadde kokevarsel over to perioder.[54][55]
I juni 2019 ble det gjennomført en telefonundersøkelse hvor det ble stilt spørsmål til innbyggerne rundt Askøy kommune sine tjenester og ble gjort i forbindelse med vannkrisen. Gruppen bestod av 800 deltakere over 18 år. Deltakerne skulle svare fra en til ti om hva de syntes om de forskjellige tjenestene hvor en betydde svært dårlig og ti betydde svært godt. På spørsmålet om vannkvaliteten ga 80 prosent av deltakerne mellom karakteren en og fem, mens 15 prosent ga mellom seks og ti. 37 prosent ga karakteren en og tre prosent ga karakteren ti. Innbyggerne i Kleppestø-området, og det området dekket av Kleppe vannverk hadde den laveste karaktergjennomsnittet.[56][57]
Askøy kommune friskmeldte drikkevannet den 18. juli og kokepåbudet ble opphevet etter at vannet ble klorert. Kommunen tok daglige vannprøver på 14 steder i distribusjonsnettet uken før friskmeldingen. I tillegg så hadde Mattilsynet tatt uavhengige prøver, og prøvene ble sendt til to forskjellige laboratorium. Kommunen hadde i tillegg begynt med å ta to tester per uke fast etter vannkrisen.[3][58][59][60]
2. august 2019, to uker etter at drikkevannet ble friskmeldt, gav Askøy kommune igjen ut kokevarsel. Denne gang var det etter funn av E. coli-bakterier i høydebasseng 125 på Øvre Kleppe.[11][61] Rundt 5 450 innbyggere er berørt av varselet.
Dette høydebassenget er også bygget inn i fjell, og det ble antatt at bakteriene lakk inn på grunn av de store nedbørsmengdene som nylig hadde vært. Bassenget er planlagt koblet ut i løpet av høsten 2019.
Vannet ble testet negativt for Campylobacter.[62]
Kommunen plasserte igjen ut vanntanker i nærheten av skoler, barnehager og helsetunet som innbyggerne kunne forsyne seg av gratis.[60]
Det ble meldt at en pasient fra Askøy ble påvist parasitten Cryptosporidium den 7. august, og at det skal undersøkes om vannet er årsaken. Ifølge FHI er drikkevann den viktigste smittekilden for parasitten og er beslektet med Giardia, men kommunen mener at det er lite sannsynlighet for at smitten skjedde gjennom vannet.[63][64]
Stenging av 125-bassenget
Askøy kommune besluttet 15. august å opprettholde kokevarselet frem til 125-bassenget er stengt. Bakgrunn for det er at tidligere undersøkelser viser at det er sannsynlighet for innlekking av E. coli i drikkevannet.
Ifølge kommunen er det usikkert når man får stengt bassenget, men de regner med «minst noen uker». I praksis vil det si at kokevarselet også vil oppheves trinnvis, etter hvert som område for område kobles om til et nytt høydebasseng.[65]
Kokevarselet ble opphevet for deler av Askøy 5. september 2019.[66] Den 16. september ble kokevarselet opphevet for hele Askøy.[67][68]
Kokevarsel på nord-Askøy
Den 9. oktober sendte Fromreide vannverk kokevarsel. Vannverket er privateid og ligger på nord-Askøy, et område som ikke har blitt berørt tidligere da vannproblemene oppstod på Kleppestø. Ifølge vannverket var drikkevannet farget. Både Fromreide legesenter, Fromritoppen kjøpesenter og Fromreide eldresenter er noen av byggene som ble rammet.[69][70]
Kommunens tiltak
I februar 2019 hadde Askøy kommune planer om å åpne et nytt basseng som ble bygget på Øvre Kleppe og å lage en turvei, men planene om rørleggingen ble utsatt på grunn av uenigheter mellom kommunen og grunneieren. Grunneieren var imot å bygge turveien fordi at han mente at det ville gi innsyn og lage forstyrrende trafikk. Han ville bare tillate kommunen å legge nye rør i området visst de ikke byge veien. Kommunen ble ikke med på det og eieren klagde til fylkesmannen. I sommeren 2019 bestemte kommunen seg for å bygge rørene allikevel.[71][72]
- Giardia-saken i Bergen i 2004 der et utbrudd av Giardia-parasitten i drikkevann-kilden Svartediket førte til en epidemi av sykdommen giardiase blant 1 252 personer.
- Jens Erik Pettersen (2013). «Eksempler på forurensningsepisoder relatert til bruk av råsprengte tunneler, haller og høydebasseng» (PDF). Norsk vannforening.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
