Valdres Folkemuseum

Valdres Folkemuseum ligger på Storøya i Strandefjorden utenfor Fagernes i Nord-Aurdal kommune i Innlandet og er det fjerde største friluftsmuseet i Norge. Valdres Folkemuseum eies av de seks Valdres-kommunene. Sammen med Bagn Bygdesamling og Bautahaugen Samlinger ble museet i 2006 en del av Valdresmusea. Fra 2008 har Valdresmusea også hatt driften av Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Instituttet har administrasjon og dokumentajonssenter samt bunadutstilling på Valdres Folkemuseum.

Valdres Folkemuseum
Etablert		1901
Åpnet		1901
Valdres Folkemuseum 60°58′53″N 9°13′51″Ø
Nettsted		https://valdresmusea.no/valdres-folkemuseum
Valdres Folkemuseum på Commons

Valdres Folkemuseum

John Erling Blad (2010)

Opprettelsen

Bak opprettelsen av Valdres Folkemuseum lå ideen om hva en styrket forståelse om fortiden kunne få å si for framtiden til folk i Valdres. Det var den daværende skolestyreren ved Oppland jordbruksskole på Storhove, Nils K. Ødegård, som først lanserte tanken om et eget museum i Valdres. Etter at han kom med forslaget i avisa «Samhold» 17. desember 1900, ble det kalt inn til møte på Fagernes 10. mars 1901. Der ble det vedtatt å arbeide for å få til et museum, og det ble valgt en fra hvert av de seks herred til å forestå saken.

For å få inn kapital til stiftingen av museet ble det sendt ut lister hvor interessenter kunne tegne seg på, men når styret kom sammen 6. april var lite kommet inn av midler. Det ble vedtatt å gjøre en ny runde med trykte innsamlingslister, men styret så svart på mulighetene til å få til et museum.

Ola E. Bøe startet så på egen hånd å kjøpe inn gjenstander til museet, og sammen med Knut O. Alfstad som var formann i styret hadde de snart kjøpt inn flere hundre gjenstander. En større samling ble kjøpt av kjøpmann og antikvitetshandler Jon Hoel som holdt til på Vangsnes i Vang. En annen større samling kom fra Louise Bang som holdt til på Bagn i Sør-Aurdal. Etter noen år kjøpte de så Handeloftet 1905. I 1909 var samlingen kommet opp i 600 enkeltgjenstander. I mai 1906 ble Valdreshaugen (en tre mål stor tomt) kjøpt fra Nes gard. Der ble Handeloftet satt opp. I 1917 solgte museet Valdreshaugen og kjøpte 18,5 mål ute på Storøya. Siden har dette vært tilholdssted for Valdres Folkemuseum.

Museumssamlingene

Det er idag rundt hundre hus og anlegg innenfor skigarden på museet. Middelalderloftet fra Uppigard Høve er det eldste (fra før 1350) ikke-kirkelige trehuset i Valdres i dag og ble satt på museet i 1946-1947. Museet har et stølsområde med stølshus fra både 1700-, 1800- og 1900-tallet. Tvengestølen fra 1948 ble satt opp på museet i 1998.

Samlingene på Valdres Folkemuseum teller 27 000 gjenstander. Her er landets eldste lokale folkemusikkarkiv med over 14 000 enkeltspor med musikk og sang. Museets fotoarkiv inneholder rundt 85 000 foto. Opplandsarkivet har en avdeling her med om lag 700 ulike papirarkiv. Valdres Folkemuseum har et instrumentverksted med produksjon av langeleiker, hardingfeler og strenger.

Rognebygningen

Nybygg

Velkomstbygget ved E16 er fra 2010 og er tegnet av Lund Hagem Arkitekter. Bygningen inneholder festsal, utstillingsrom, museumsmagasin, kafé og butikk. Bygningen er en fortsettelse av den gamle museumsbygningen, og nybygget har en grunnflate på rundt 900 m². Byggematerialene er i tre, torv, glass og betong.

Handeloftet

Viktige bygninger

Hoveloftet (stabbur, bygning 6) fra gården Hovi i Øystre Slidre, antatt bygd på 1200-tallet. Bygningen er kjøpt i 1944 og flyttet til det nåværende stedet. I øvre etasjen er det et litt uvanlig rom omtalt som «jomfruburet» og «syllaterrummet». Dørstolpene har dekorasjoner fra middelalderen. Bygningen ble restaurert i 1960.

Rognebygningen (hovedhus, bygning 7) fra gården Rogne i Øystre Slidre, antatt bygd i perioden 1670–1680. Tidligere var gården en kapteinsgard, deretter en lensmannsgard før den senere ble en skysstasjon. Kaptein Johan Reinert bodde på gården i årene fra 1670 til 1680, og senere bodde kaptain Jacob de Caucheron på stedet mellom 1712 og 1720. Valdres Folkemuseum kjøpte huset i 1917 og flyttet det til det nåværende stedet i 1923. Det er kjent at Michael Sars og Aasmund Olavsson Vinje overnattet i bygningen når de reiste til Eidsbugarden.

Brennbygningen (hovedhus, bygning 11) fra Brenna i bygda Åbjør i Nord-Aurdal. Huset ble kjøpt i 1945 og flyttet året etter. Det er antatt at bygningen er fra rundt 1740. I øvre etasje er det innbygde senger slik at selv om resten av huset ble kaldt om vinteren så skulle sengerommet fortsatt være varmt.

Handeloftet (hovedhus, bygning 12) er den første bygningen ved Valdres Folkemuseum, og ble kjøpt fra gården Hande i Vestre Slidre 27. desember 1905 for 1000 kroner. Opprinnelig ble bygningen gjenreist ved Valdres Bygdesamling i 1906, men ble så flyttet på ny til det nåværende sted i 1923. Bygningen er antatt å være bygd i perioden 1530–1640. Svalgangen på utsiden av bygningen går rundt på tre sider. Selv om navnet loftet indikerer at det er snakk om et stabbur eller soveloft, så er det antatt at bygningen er lagd som et ordinært hovedhus.

Haftonbygningen (hovedhus, bygning 14) fra gården Hafton (Gnr 43.1) på Leirskogen i Sør-Aurdal. Huset er tømra i 1763 av byggmester Engebret Madslangrud. Huset er satt opp på museet i 1923. Tradisjonen sier at når bygningen ble reist på Hafton så kom tømmeret til gården på en eneste natt. Bygningen har et rom uten vinduer som skal ha blitt brukt til føderom. I annen etasje ble salen brukt for omgangsskole på Leirskogen.

Utendørsområdet

Nr.	Posisjon	Beskrivelse	Bilde	Bygd	Flyttet	Kommune	Kommentar
1		Velkomstbygget
2		Administrasjonsbygget
3		Krigsminnesmerke (1940–1945)
4		Minnestein etter Knut Hauge
5		Vegrotestein fra …
6		Gravhaug					Automatisk fredet gravfelt fra middelalder[1]
7		Folkemusikkhuset
8		Garasje
9		Stua etter Andris Vang				Vang
10		Høyne skule				Vestre Slidre
11		Bygning fra Jonsheggji		1807	1977-1978	Øystre Slidre	Variant av den akershusiske grunnformen
12		Stue fra Skattebu		1700-tallet (tidlig)	1923	Øystre Slidre	Enetasjes raustestue etter akershusisk grunnform
13		Gapestokk					Annen arkeologisk lokalitet[2]
14		Hoveloftet fra Uppigarden Høve				Øystre Slidre	Automatisk fredet gårdstun fra middelalder[3]
15		Rognebygningen fra Søndre Rogne				Øystre Slidre
16		Stall fra Måno				Nord-Aurdal
17		Loft fra Måno				Nord-Aurdal
18		Stabbur fra Måno				Nord-Aurdal
19		Brennbygningen fra Brenn				Nord-Aurdal
20		Handeloftet fra Midtre Hande				Vestre Slidre
21		Kårbygning fra Nedre Lome				Vestre Slidre
22		Prestøybygningen fra Prestøyn				Etnedal
23		Minnesten etter Jørn Hilme
24		Haftonbygningen fra Hafton				Sør-Aurdal
25		Amfiet
26		Stabbur fra Midtre Sørum				Sør-Aurdal
27		Bensinbu fra Fagernes				Nord-Aurdal
28		Bensinpumpe fra Gausdal				Gausdal
29		Krambua Søvelheim fra Vang				Vang
30		Nystøga				Vang
31		Kilometerskilt					Står ved parkeringsplassen utenfor inngangen til museet.
32		Kiosk
33		Telefonkiosk
34		Slidrehuset forsamlingshus fra Slidre				Vestre Slidre
35		Ishuset Susen fra Aurdal				Nord-Aurdal
36		Tjærebrenning under gryte
37		Stasjonsbu/Kvilebu fra Etna				Etnedal
38		Bu for planovergang fra Leira stasjon				Nord-Aurdal
39		Dresinskur fra Leira stasjon				Nord-Aurdal
40		Bygning fra Flatigarde				Etnedal
41		Stue fra Dale				Nord-Aurdal
42		Loft fra Bergji				Nord-Aurdal
43		Totenbue fra Flatigarde				Etnedal
44		Grishus fra Løtasletten				Etnedal
45		Badstu fra Løtasletten				Etnedal
46		Melkerampe fra Øygarde
47		Bygning fra Ni'igarde Kvie				Vang
48		Buahus fra Ni'igarde Kvie				Vang
49		Kårstove fra Nordigade Kvie				Vang
50		Fjøs fra Ni'igarde Kvie				Vang
51		Låve fra Ni'igarde Kvie				Vang
52		Stall fra Ni'igarde Kvie				Vang
53		Tørrstue fra Nordigarde Kvie				Vang
54		Smie fra Lome				Vestre Slidre
55		Einangsferja fra Einangssundet				Vestre Slidre
56		Utvandrerhus fra Decorah, Iowa
57		Vegrotestein fra …
58		Bygning fra Høve				Vestre Slidre
59		Stue fra Midtre Tvengji				Vestre Slidre
60		Eldhus fra Lome				Vestre Slidre
61		Lauvløe fra Sygarde Nørre Hamre				Vang
62		Tjæreovn fra Dokken				Nord-Aurdal
63		Stue fra Dølahushaugen				Øystre Slidre
64		Fjøs fra Kveto				Øystre Slidre
65		Kullgrop					Automatisk fredet kullfremstillingsanlegg fra jernalder - middelalder[4]
66		Stabbur fra husmannsplassen Svingen				Nord-Aurdal
67		Stue fra Øvre Fristadplassen				Vestre Slidre
68		Skåle fra Øvre Fristadplassen				Vestre Slidre
69		Løe fra Øvre Fristadplassen				Vestre Slidre
70		Låve fra Øvre Fristadplassen				Vestre Slidre
71		Stall fra Øvre Fristadplassen				Vestre Slidre
72		Fjøs fra Nygaard				Vestre Slidre
73	60°58′44″N 9°14′16″Ø	Lyftestein
74		Sel fra Øygaardsstøle				Vestre Slidre
75		Fjøs fra Lehøvdstøle				Vestre Slidre
76		Seterbu fra Svartfjell
77		Løe fra Vassetlien
78		Slåttebu fra Beitostølen
79		Løe fra Beitostølen
80		Dusjbad fra Ølken hotell
81		Fiskesløe fra Nystøga
82		Kvernhus fra Mo
83		Kvernhus fra Lalim
84		Sel fra Rennsenn				Nord-Aurdal
85		Fjøs fra Haugastølen				Vestre Slidre
86		Melkerampe
87		Sel fra Tvengjistølen				Vestre Slidre
88		Fjøs fra Tvengjistølen
89		Sel fra Smørlien				Nord-Aurdal
90		Reinsbu fra Galdeberg				Vang
91		Fangstgrop					Automatisk fredet fangstlokalitet fra jernalder - middelalder[5]
92		Røys
93		Røys
94		Reingrav
95		Bogahi
96		Kullgrop					Automatisk fredet kullfremstillingsanlegg fra jernalder - middelalder[6]
97		Hellekiste					Automatisk fredet gravminne fra jernalder[7]
98		Elvelund sag- og plogsmie/Leira perse og fargeri				Nord-Aurdal
99		Fiskebu fra Haldorsynøyn				Øystre Slidre

Nummereringen følger Valdres folkemuseum: Førar til samlingane.

Samlinger

• Gamle leker
• Slektsforskning
• Folkemusikk, opptak og folkedans
• Bunad — Norsk institutt for bunad og folkedrakt holder til på museet
• Billedarkiv

Referanser

1. (no) «Nes – Gravminne». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
2. (no) «Nes – Røysfelt». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
3. (no) «Hoviloftet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
4. (no) «Storøye». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
5. (no) «Nes – Fangslokalitet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
6. (no) «Storøye». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
7. (no) «Storøye». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

Litteratur

• Valdres folkemuseum, Valdres trykkeri, Fagernes, 1962
• Hermundstad, Knut (1888-1976) (1953). Valdres folkemuseum i 50 år. Leira: Valdres folkemuseum.
• Hermundstad, Knut (1888-1976) (1977). Valdres folkemuseum: førar til samlingane. Fagernes.
• Hvattum, Harald (1954-) (1993). Valdres folkemuseum: førar til samlingane. Fagernes: Valdres folkemuseum. ISBN 8299077982.
• Noraker, Anne Marit (1971-). (2016). Dei antikvariske husa med relaterte objekt på Digitalt Museum
• Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1974). Museums in Norway. Oslo: Royal Ministry of Foreign Affairs. ISBN 8271770039.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Valdres Folkemuseum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Valdres folkemuseum på Digitalt museum