Uti possidetis
From Wikipedia, the free encyclopedia
Uti possidetis (latin: «det du besitter»; fullstendig Uti possidetis, ita possideatis: «det du besitter, det skal du besitte») er en utforming av den folkerettslige sedvane som i sin opprinnelige form sa at det en krigende part erobrer i løpet av krigen og besitter ved fredsslutningen, det skal han beholde.[1]
I dagens utforming innskrenker regelen seg til å bare gjelde stabile grenser, og anvendes særlig når kolonier oppnår uavhengighet, ved oppløsning av stater eller ved løsrivelse.