![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/Urnesstavkirke.jpg/640px-Urnesstavkirke.jpg&w=640&q=50)
Urnes stavkirke
stavkirke i Luster kommune / From Wikipedia, the free encyclopedia
Urnes stavkirke er en stavkirke på gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster kommune i Vestland fylke.
Urnes stavkirke | |||
---|---|---|---|
![]() Foto: Nina Aldin Thune | |||
Eier | Fortidsminneforeningen (1891–)[1] | ||
Område | Luster | ||
Bispedømme | Bjørgvin bispedømme | ||
Byggeår | Omtrent 1130[2] | ||
Endringer | 1600-tallet: forlengelse av koret mot sør, 1665: hvelvet himling av tre over alteret, 1700-tallet: vinduer | ||
Arkitektur | |||
Periode | Romansk | ||
Arkitekt | Ukjent | ||
Teknikk | Stavkirke | ||
Byggemateriale | Tre | ||
Takrytter | Over skipet | ||
Portal | Vestportal fra eldre kirke, innsatt som nordportal | ||
Kor | Smalere enn skipet, stavbygd. Korskille fra 1699–1701, koråpningen 180 cm bred | ||
Skip | Hevet midtrom med omgang rundt midtrommet | ||
Kirkerommet | |||
Prekestol | 1693–1695 | ||
Døpefont | Dåpsfat fra 1640 | ||
Alter | Altertavle 1699: Jesus på korset med jomfru Maria og døperen Johannes | ||
Diverse | Kalvariegruppe over koråpningen fra 1150, 50 terningkapiteler med utskårne bilder av fabeldyr og plante-ornamentikk | ||
Beliggenhet | |||
![]() Urnes stavkirke 61°17′53″N 7°19′21″Ø | |||
Urnes stavkirke på Commons |
Kirken er datert til rundt 1130 og er en av de eldste bevarte stavkirkene i landet. Dateringen er noe usikker, undersøkelser med årringdatering offentliggjort i 2017, viste at det eldste tømmeret i kirken ble felt i 1070, mens yngre deler ble hugget vinteren 1129–1130.[3] Tidligere undersøkelser konkluderte med at tømmeret ble hugget vintrene 1129–1130 og 1130–1131.[4] Bygget antas reist i år 1131 eller like etter.[5] Treskurden i urnesstil er beslektet med vikingtidens stilarter og daterer deler av bygget til år 1050–1100.[6][7] De eldste delene er dendrokronologisk datert til 1048–1064.[8] De eldste delene antas å skrive seg fra et eldre bygg på samme sted.[9]
Kirken er også arkitektonisk og kulturhistorisk unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste som en av de to første norske oppføringene.
Stavkirken står på sin originale tuft, eies av Fortidsminneforeningen og brukes ved enkelte anledninger til kirkelige handlinger.