Uranos
From Wikipedia, the free encyclopedia
Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen. Den tilsvarende guden i romersk mytologi var Caelus. Uranos var sønn og ektefelle av Gaia (jorden). I henhold til Hesiods Theogonien ble Uranos unnfanget alene, men andre kilder siterer Aither som hans far.[1] Uranos og Gaia ble foreldre til første generasjon av titanene, foruten også kyklopene og de hundrearmede kjempene hekatonkheirene. Uranos er således stamfar til de fleste av de greske gudene, men ingen kjent kult er kjent for å ha bli opprettet for ham fram til klassisk tid,[2] og Uranos synes ikke å opptre blant de vanlige temaene innenfor gresk vasemaleri. De primære naturkreftene Jorden, Himmelen og Styx (som dannet forbindelsen mellom to verdener, denne og den andre), kan ha bli forent i en høytidelig påkalling i Homers epos.[3]
Uranos | |||
---|---|---|---|
Trossystem | Gresk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
Originalt navn | Οὐρανός | ||
Foreldre | Gaia alene eller sammen med Aither | ||
Søsken | Gaias barn | ||
Make | Gaia | ||
Barn | Kronos, hekatoncheirene, kyklopene, titanene og andre | ||
Aspekt | Himmelen | ||
Bosted | Olympos | ||
Tekster | Hesiod: Theogonien | ||
I andre mytologier | Caelus (romersk mytologi) |