Ordovicium
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ordovicium er en periode i jordens oldtid. Den begynte for 488.3±1.7 millioner år siden og sluttet for 443.7±1.5 millioner år siden.[1] Ordovicium ble første gang definert av Charles Lapworth i England og Wales i 1879, og perioden ble oppkalt etter det keltiske folket Ordovices. Det definerende for Lapworth var en spesiell utviklingslinje av avsatte fossiler av graptolitter, som Lapworth hverken klarte å plassere i kambrium eller silur. I ordovicium opptrådte forøvrig fisk og karsporeplanter for første gang.
Geologiske perioder i fanerozoikum Tidsskala i millioner år før nå Hovedavsetning | ||
Neogen | 0 Slam | |
Paleogen | ||
Kritt | ||
100 Kalkstein | ||
Jura | ||
Trias | 200 Sandstein 251 | |
Perm | ||
Karbon | 300 Skifer Kalkstein Sandstein (rød) | |
Devon | ||
400 Skifer (brun) Kalkstein, Skifer (lys) | ||
Silur | ||
Ordovicium | ||
Kambrium | ||
500 Sandstein |
Ordovicium er den perioden vi kjenner med størst havspredning og høyest verdenshav, og avsetningene fra ordovicium er overveiende marine. Bergartene er dermed kalkrike med avsetninger som kalkstein i noe leirskifer, og langt mindre i sandstein.