USAs riksvåpen
From Wikipedia, the free encyclopedia
USAs store segl (på engelsk Great Seal of the United States) ble utformet for bruk av Kongressens sekretær i 1782, tatt i bruk som statens offisielle segl i 1789, og bekreftet som riksvåpen av USAs Høyesterett i 1790.[1]
USA har ikke et «riksvåpen» i vanlig heraldisk forstand. Innholdet i hovedseglets sentralmotiv er imidlertid et emblem som har en del likhet med heraldiske våpenskjold. Emblemet brukes tilsvarende et riksvåpen på pass, pengesedler, mynter, militære insignier, ambassadeskilt og flere flagg. Emblemet har også offisielle farger. Seglet i svart-hvitt er anvendt på papir.
Emblemet på seglets framside er en hvithodet havørn framstilt som en flakt, heraldisk ørn. Ørnen er brun med hvitt hode, gult nebb, gule klør og blå halefjær. Den har på brystet et skjold som er flere ganger kløvd av hvitt og rødt under et blått skjoldhode. Ørnen holder en olivenkvist i sin høyre klo og en bunt av piler i sin venstre, som symboler for fred og krig. Ørnens hode peker i retning mot olivenkvisten som et symbolsk uttrykk for å foretrekke fred. Ørnen har i nebbet et skriftbånd med latinsk tekst E pluribis unum, «én kommet fra mange». Over ørnen er det en flerdobbel krans med hvite stjerner på blå bunn i midten.
Seglets revers (bakside) inneholder en pyramide som i stedet for en ferdig topp, har det altseende øye, innenfor en trekant og en strålekrans på en rund skive. Dette forestiller Guds øye i treenighetens trekant. Pyramiden står i et ørkenlandskap, over den er det en tekst på latin, på pyramidens fot står årstallet 1776 i romertall, og nedenfor pyramiden ligger det et skriftbånd med latinsk tekst. Pyramiden og øyet er for øvrig vanlige symboler blant frimurere.
Siden 1935 har begge sider på seglet blitt brukt som bakside på én-dollarseddelen. Presidentens segl er direkte basert på Det store seglet og dets elementer er brukt på adskillige regjerings- og statsegl.