From Wikipedia, the free encyclopedia
Tønsbergdialekt, tønsbergmål eller tønsbergsk er dialekta som snakkes i byen Tønsberg i Tønsberg kommune i Vestfold. Dialekta snakkes også på store deler av øya Nøtterøy i Færder kommune ettersom store deler av øya, og størstedelen av øyas befolkning, er en del av tettstedet Tønsberg. Tønsbergdialekta er et bymål, men bygger opprinnelig på det indre vestfoldmålet i nord og tjømemålet i sør som er bygdemål. Tønsbergdialekta har store likheter med sandefjordsdialekta, bymålet som snakkes i nabobyen Sandefjord. Tønsbergdialekta tilhører vestfoldmålet, en samlebetegnelse på de vikværske dialektene som snakkes i Vestfold.
| Tønsbergdialekt | |||
|---|---|---|---|
| Tønsbergmål, tønsbergsk | |||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Nordgermansk Vestnordisk Norsk Østlandsk Vikværsk Vestfoldmål Tønsbergdialekt | ||
| Skriftsystem | Bokmål | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i | Tønsberg og Færder kommuner i Vestfold | ||
| Språkkoder | |||
De viktigste kjennetegnene ved tønsbergdialekta er, som i alle andre vikværske dialekter, tjukk l av historisk rð, og at flertalls hankjønnsord i ubestemt og bestemt form ender på -ær og -ane som i bilær/bilane og guttær/guttane. -ær-endinger er også vanlig i svake verb i presens som kjørær (kjører), dansær (danser), hoppær (hopper), vaskær (vasker), hælær (orker) og mævvlær (spiser). Et annet kjennetegn ved tønsbergdialekta er at hunkjønnspronomenet er hu.
I 2004 mottok rapperen Ivar Christian Johansen, bedre kjent som «Ravi», Norsk Målungdoms dialektpris for sin bruk av tønsbergdialekta i sangene sine.[1]
På tønsbergdialekt finner man enkelte ord og uttrykk som skiller seg sterkt ut fra standard østnorsk og kan være uforståelige for nordmenn fra andre steder av landet. Eksempler på ord er mævvle (spise), hæle (orke), pælær (støvler), stime (stresse), drunte (somle), smæike (kose/klappe), slagne (bli fuktig/slå seg), plette (tallerken), skævvmann (flått) og vøle (respektere).
| Tønsbergdialekt | Standard østnorsk |
|---|---|
| Mævvle | Spise |
| Hæle | Orke |
| Pælær | Støvler |
| Langpælær | Gummistøvler |
| Drunte | Somle |
| Stime | Stresse |
| Ful | Søt |
| Løen | Ødelagt |
| Smæike | Kose/klappe |
| Slagne | Bli fuktig/slå seg |
| Plette | Tallerken |
| Skævvmann | Flått |
| Vøle | Respektere |
| Påsa | Pose |
| Pussegummi | Viskelær |
| Førkje | Kvinne |
| Gævvle | Rope/grine |
| Tælle | Gå |
| Vassbrok | Badebukse |
| Makko | Undertøy |
| JåLepåsa | Sminkepung |
| Vakent | Voldsomt |
| Sansær | Husker |
| Dettær | Faller |
| Tysn | Ekkel |
| Atal | Vrang/vanskelig |
| Akslær | Skuldre |
| Trebånnær | Tresko |
| Lell | Likevel |
| Kvavne | Dø av kvelning |
| Værste | Verksted |
| VæLa | Verden |
| Tønsbergdialekt | Standard østnorsk |
|---|---|
| Å | Hva/hvilken |
| Åffår | Hvorfor |
| Åssen | Hvordan |
| Vemm | Hvem/hvilken |
| Årr | Hvor |
| Årrti | Når |
| Tønsbergdialekt | Standard østnorsk |
|---|---|
| Jæ mævvlarre i mæ | Jeg spiste det opp |
| Jæ hælække mæir | Jeg orker ikke mer |
| Snopet liggær i påsan | Godteriet befinner seg oppi posen |
| Å æ klokkæ? | Hvor mye er klokka? |
| Skarre værra æin kopp kaffi? | Vil du ha en kopp kaffe? |
| Å hæitæru? | Hva heter du? |
| De æ snærk i grævvten | Det er skorper på grøten |
| Åffår druntæru sånn? | Hvorfor er du så treg? |
| I da blirre kæLv te mædda | I dag skal vi ha kalv til middag |
| Spring foLære! | Løp fortere! |
| Sansæru dænn dan? | husker du denne dagen? |
| Bruæ åver Ævvliælva | Brua over Aulielva |
| På julæften pøntæjjæ vælse | På julaften pynter jeg rommet |
| Åssen harrure? | Hvordan går det med deg? |
| Jæ ska på brølløpp te pia mi | Jeg skal på bryllupet til datteren min |
| Pletten dælja i dørken | Tallerkenen falt på gulvet. |
| Birn må på værste | Bilen må på verksted |
| Jæ ska tælle fra Ringsævv te Nøtterø | Jeg skal gå fra Ringshaug til Nøtterøy |
| Gjørre ånkli! | Gjør det ordentlig! |
| Det myssæra fævvlær på Irne i da | Det kryr av fugler på Ilene i dag |
| Jævvi smæike bikkjarri | Jeg vil klappe hunden din |
| Jæ harså huepine! | Jeg har så vondt i hodet! |
| Kønnåkærn må treskæs | Kornåkeren må treskes |
| Trudderure rantan? | Trodde du den lakk? |
| Nå skajjæ jemmatt | Nå skal jeg hjem igjen |
| Nå skjere att | Nå skjer det igjen |
| Jæ ha gebursta i da | Jeg har bursdag i dag |
| Jæ huttrær, men de æbrænnhett lell | Jeg fryser, men det er glovarmt likevel |
| Vrengen bro ska bruæ hetta![lower-alpha 1] | Brua skal få navnet Vrengen bro! |
Bymålet i Tønsberg kan, som alle andre bydialekter i Norge, deles inn i to varianter (sosiolekter): pen tønsbergdialekt som snakkes i Tønsberg sentrum og gate-tønsbergsk som snakkes i omkringliggende strøk i byen som Eik, Tolvsrød, Presterødåsen, Husvik, Teie og Borgheim. Pen tønsbergdialekt er en penere variant av bymålet og ligger nærmere bokmål enn det gate-tønsbergsk gjør. Den pene tønsbergdialekta er i ferd med å spre seg utover over hele Tønsberg by, og i dag er det vanlig blant unge tønsbergensere og nøttlendinger å snakke et slags hybridspråk, altså en blanding av pen tønsbergdialekt og gate-tønsbergsk.
| Gate-tønsbergsk | Pen tønsbergdialekt | Standard østnorsk |
|---|---|---|
| bryggæ | brygga | brygga |
| ælvæ | elva | elva |
| guttæne | guttane | guttene |
| bilæne | bilane | bilene |
| hælj | helg | helg |
| ælj | elg | elg |
| hæLv | halv | halv |
| kær | kar | mann |
| ærbe | arbæi | arbeid |
| fævvlær | fulær | fugler |
| mædda | midda | middag |
| jæ | jæi | jeg |
| påsa | pose | pose |
| inte/ikkje | ikke | ikke |
| åffår | voffår | hvorfor |
| ånkli | årntli | ordentlig |
| lørran | lørda | lørdag |
| skommel | skummel | skummel |
| løst | lyst | lyst |
| brølløp | bryllup | bryllup |
| sansær/husær | huskær | husker |
| sønger | synger | synger |
Tønsbergs landdialekt kan av og til regnes som en tredje variant av tønsbergdialekta. Dette talemålet er på grensa mellom bymål og bygdemål, og snakkes i bl.a. Sem og Slagendalen, litt utenfor byen og tettstedet Tønsberg. Her finner man ord som bl.a. ho (hun), følk (folk), itte (ikke), ælle (alle), dikkan (dere), hime (hjemme) og læl (likevel). Landdialekta regnes som oftest som en egen dialekt og et bygdemål, ikke en sosiolekt av tønsbergdialekta.
Et utdrag av teksten «På tårve å på bryggæ» som er skrevet på Tønsbergs bymål:
Vi'n se å høre årntli åss'n fålk har'e i Tønspær, kann-en-inte la værræ å jørræ sæ kjent neppå bryggæ eller åppå tårve; på demm to steene ær'e by'nn lever.
De ska'nnte bli gått å finne makæn te liv på tårve i dem ande småbyæne neåver. D'ær traffik hæile året ijennåm; mest åm såmmærn, i bær-tie – de æ klart –, å bestanndi værst om lørran. De kan væræ så fullt a fålk att'em nesst'n står åppå værandre: bønnær å fine fruer såm ress'nerer værandre åm å møe kjøtte å bæræ ska ska kåste, guttongær som kjuver moriller å eppler, å bikkjer såm stjæler kjøttbettær å kjøttbæin unner vångnjulæ. Runn åmkring kakklær å galer kjyllingæne i dem altfår trange kass'ne sinne.
(Hentet fra: Gamalt frå Vestfold I : Bygdemålsprøvor)
Skillingsvisa «Akkedas mellom Mann å Kjæring» er skrevet på landdialekt som er talemålet i bl.a. Slagendalen. Den går slik:
Kjæringæ:
Ælle Kærfølk har saa møe aa si, san,
Støt har'i me Kvinfølk noo aa li, san,
A sæ sjøl di kjyter
Aa gjir Kvinfølk Lyter;
Men saa sku di la dom jenter bli, san.
Hvække Svæl, san!
Ro i Kvæl, san
Kvinfølk er'i beste Følkæ læl, san.
Mann:
Men me Kvinfølk er saa møe Fjas, san,
Di er bare gla i Nyt aa Stas, san;
Kjøpety aa Kaffe
De maa Mann dom skaffe,
Læl saa vi'di gjenne væræ Bas, san.
Hvække Svæl, san!
Sjen i Kvæl, san!
Kærfølk er'i beste Følkæ læl, san.
Kjæringæ:
Ja men Kærfølk de er bare Lort, san,
Di vi drekke støt aa Spellæ Kort, san.
Stasen kan 'te øie
Paa lang Ti saa møe,
Som di paa i Kvælston spæller bort, san.
Hvække Svæl, san!
Ro i Kvæl, san,
Kvinfolk er'i beste Følkæ læl, san.
Mann:
Ja men haa færtener væl Dikkan, san?
Hem maa skaffe pæing, er'nte Mann, san?
Øielægge kan di,
Men mi kjære Randi,
Di en Sjeling ente tene kan, san.
Hvække Svæl, san!
Sien i Kvæl, san,
Kærfolk er'i beste Følkæ læl, san.
Kjæringæ:
Javist Kærfølk nok fortene kan, san,
Men aa sparæ de di er'nte istan, san,
Ælt de Mann han slepær,
Naar'nte Kjær'ngæ sjæpær,
Maannær ente fær de minste Gran, san,
Hvække Svæl, san
Fre i Kvæl, san,
Kvinfølk er'i beste Følkæ læl, san.
Mann:
Men jæ sier Kvinfølk er to Slag, san,
Noen er leie, som den vonne Dag, san,
Noen vil gjenne træle,
Spara, nøite, stælle,
Noen er mæ Huse like gla, san.
Hvække Svæl, san!
Sjen i Kvæl, san,
Kærfølk er'i beste Følkæ læl, san.
Kjæringæ:
Ja men de er to Slags Kærfølk au, san,
Noen træler te di ligger dau, san,
Noen koper ine,
Aa kan bare grine,
Di trur Huus aa Boon har ingæ Nau, san.
Hvække Svæl, san!
Stilt i Kvæl, san,
Kvinfølk er'i beste Følkæ læl, san.
Mann:
Men jæ raar dæ naa te tiæ stil, san,
Du ske ælti væra bli aa snil, san,
Du er bra nok Randi,
Men du er bestandi,
Naa jæ drekker let, saa gal aa vil, san.
Hvække Svæl, san!
Skjenk i Kvæl, san
Kærfølk er'i beste Følkæ læl, san.
Kjæringæ:
Men jæ sier dæ min kjære Hans, san,
I Maaræ ske de bli en aen Dans, san,
Du i Fyllæ solær,
Aa me Ælting nølær,
Men ikvæl du harn'te Vet aa Sans, san.
De'r a Stæl, san!
Nok i Kvæl, san,
Kvinfølk er'i beste Følkæ læl, san.
Mann:
Naa saa la os da Govenner bli, san,
Søel du kun me Kaffe, Randi mi, san,
Du me Stas maa stælle,
Jæ vi drekk' aa spælle,
Bare la os ente fatti bli, san.
Got aa væl, san!
Skjenk i Kvæl, san,
Kvinfølk er'i beste Følkæ læl, san.
Kjæringæ:
Jæ ske ælti stælle got fær dei, san,
Naar'u støt vi træle trut fær mei, san,
Saa ske de nok maanæ,
Baate du aa Boonæ
Ske nok se jæ jør i Huse Vei, san.
Got aa væl, san!
Ro i Kvæl, san
Kærfølk træle maa fær Kvinfølk læl, san.
Begge:
Vi saa snilt ske stræve begge to, san
Aa vi ske nok leve vel i Ro, san,
Mann for Føæ træler,
Kjær'nga Huse steller,
Væræ er jo baatte von aa go, san,
Got aa væl, san!
Fre i Kvæl, san,
Mann aa Kjæring er'i beste læl, san.
Tekst: Hans G. Allum. Melodi: Folketone
Bønnen «Fader vår» på tønsbergdialekt:
Fadærn vårr i himmærn!
La navneritt helligæs.
La rikeritt kåmmæ.
La viljari skje på joLæ
slikk såmm i himmærn.
Ji åss i da vårtt daglie brø,
å tilji åss vårr skyll,
slikk åsså vi tiljir vårre skyllnære.
Å la åss ikke/inte/ikkje kåmmæ i fristelse,
men frells åss fraret onne.
Fårr riket ærditt
å maktæ å æræ i evihet.
Ammen
Selv om mange kanskje anser tønsbergdialekt som et talemål som snakkes i Tønsberg kommune, snakkes ikke tønsbergdialekta over hele kommunen. Tønsbergdialekt er et bymål og snakkes kun i byen Tønsberg, det vil si sørøstre del av Tønsberg kommune og nordre del av Nøtterøy i Færder kommune. Nordvestre del av Tønsberg kommune er preget av natur- og bygdelandskap, og der snakkes det indre vestfoldmålet som er et bygdemål. Det finnes ingen offisiell grense mellom bymål og bygdemål i Tønsberg kommune, men mange mener at denne språkgrensa går langs E18 i kommunen. Da det snakkes tønsbergdialekt øst for E18 i Tønsberg kommune, snakkes det bygdemål vest for E18 i kommunen. Bygdemål i Tønsberg kommune er derimot i dag under sterkt press fra tønsbergdialekta da mange unge bygdefolk fra vest for E18 i kommunen velger å snakke dette bymålet istedenfor deres tradisjonelle bygdemål.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
