Turkmenere
From Wikipedia, the free encyclopedia
Turkmenere (türkmen, flertall türkmenerli) er en etnisk folkegruppe av tyrkisk opprinnelse. Historisk ble alle vestlige eller oghuz-tyrkere kalt turkmenere, men i dag knyttes begrepet til to grupper, turkmenerne i Turkmenistan og omliggende områder i Iran og Afghanistan og turkmenerne nord i Irak som har et språk som er nærmere aserbajdsjansk.
- For den distinkte gruppen av turkmenere i Irak se irakiske tyrkere.
85% av befolkningen, eller rundt 4 150 000 mennesker, er etnisk turkmenere i Turkmenistan. I Iran er turkmenerne konsentrert i provinsene Golestan og nordlige Khorasan. I 1997 bodde rundt 2 000 000 turkmenere i Iran. Afghanistan har rundt 500 000 turkmensk-språklige, konsentrert hovedsakelig langs den turkmenske grensen i provinsene Faryab, Jowzjan og Baghlan.
Siden 22. oktober 1993 har Saparmurat Nijazov, president i Turkmenistan, brukt tittelen Turkmenbashi som betyr «leder for alle etniske turkmenere». Han har derimot ikke vist antydninger til å ville utvide Turkmenistans grenser.
En stor turkmensk minoritet, også kalt irakiske tyrkere, på 2-3 millioner lever i Irak [1] [2], først og fremst rundt Kirkuk. Mange bor også i byen Arbil som ligger i Nord-Irak og nord for Kerkuk og andre irakiske byer nord i landet. Turkmenere utgjør mer enn 90 % av befolkningen i Talafar (turkmensk: Telafir) [3].