Turbo Pascal
From Wikipedia, the free encyclopedia
Turbo Pascal var et imperativt og strukturert programmeringsspråk som ble lansert av Borland den 20. november 1983.[1] Turbo Pascal bestod av en kompilator for Pascal og et integrert utviklingsmiljø, og var et innovativt og trendsettende produkt på begge områder.
Turbo Pascal | |||
---|---|---|---|
Tilblivelse | 20. november 1983 | ||
Paradigme | Objektorientert programmering | ||
Designet av | Anders Hejlsberg | ||
Utviklet av | Borland, Anders Hejlsberg | ||
Filendelse(r) | .COM, .CMD, .EXE | ||
OS | DOS, CP/M, CP/M-86, Windows 3.x, Klassisk MacOS | ||
Lisens | Proprietær (historisk), freeware | ||
Implementert i | |||
Assembler | |||
Påvirket av | |||
Blue Label Pascal, Compas Pascal, Poly Pascal, Modula-2, Simula 67 | |||
Innflytelse for | |||
Borland Delphi, Objekt Pascal, Free Pascal, Virtual Pascal, GNU Pascal |
Merkenavnet Turbo betyr at eksekverbare filer ble generert raskt, og ikke nødvendigvis at koden var optimal. Kompilering, lasting og lenking av objektfiler foregikk automatisk i én enkelt sekvens, mens disse oppgavene i tidligere versjoner av Pascal var blitt utført manuelt hver for seg. Borland benyttet samme konsept og merkenavn i Turbo C, Turbo C++, Turbo Modula-2, Turbo Prolog, Turbo Basic og Turbo Assembler.
Turbo Pascal var også en egen variant eller dialekt av Pascal, med flere utvidelser av syntaksen til ISO Pascal. Versjon 4.0 tilføyde syntaks for generering av biblioteker («Units»), etter modell fra Modula-2. I versjon 5.5 ble språket utvidet med objektorientert programmering.
Navnet Borland Pascal ble i versjon 7.0 brukt om en mer avansert programpakke. Den hadde flere biblioteker og ble lansert sammen med kildekoden til kompilatorens standardbiblioteker. Den billigere grunnversjonen ble fortsatt solgt og markedsført som Turbo Pascal.
I 1995 var det slutt. Da besluttet Borland å erstatte Turbo Pascal med det visuelle utviklingsverktøyet Delphi. Det var basert på Rapid application development og på det objektorienterte språket Objekt Pascal. Turbo Pascal har likevel historisk interesse. Dets syntaks levde videre i kompilatorer som Free Pascal[2] og Virtual Pascal. Også GNU Pascal støtter syntaksen i Turbo Pascal.[3]