Tsjekkoslovakias historie
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tsjekkoslovakias historie omhandler perioden fra republikken Tsjekkoslovakia ble opprettet i 1918 til den ble delt i Tsjekkia og Slovakia i 1992. Republikken ble opprettet etter oppløsningen av det habsburgske dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Den tsjekkiske delen (Bøhmen og Mähren) hadde en lang felles historie med Østerrike mens den slovakiske delen hadde 1000 år felles historie med Ungarn. Størstedelen av tungindustrien i Østerrike-Ungarn befant seg på det området som ble Tsjekkoslovakia. Den slovakiske delen var i stor grad et jordbruksland mindre utviklet industriet.
I forbindelse med Sudetenkrisen ble Münchenavtalen 30. september 1938 inngått mellom Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia; avtalen medførte at Sudetenland med over 3,5 millioner innbyggere ble løsrevet fra Tsjekkoslovakia.[1] Adolf Hitler truet resident Emil Hácha i mars 1939 Hácha til å skille den slovakiske delen av landet fra Böhmen og Mähren, som Tyskland straks okkupert som Riksprotektoratet Böhmen-Mähren. Den tsjekkiske våpenindustrien var viktig for Hitler.[2][3][4] Stormaktene anerkjente i løpet av andre verdenskrig Beneš' eksilregjering som landets lovlige regjering.[5]
Nesten alle slovakiske dødsofre under andre verdenskrig var jøder og Republikken Slovakia var det første landet som deporterte sine egne innbyggere i stor skala. I hele Tsjekkoslovakia utgjorde jøder 75-80 % av alle ofre.[6]:203 Rett etter andre verdenskrig og i forbindelse med Potsdamkonferansen ble flere millioner etnisk tyske innbyggerne fordrevet. Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet innenfor grensene fra før Münchenavtalen, med unntak av Karpato-Rutenia som ble overført til sovjetisk Ukraina og inngår i Zakarpatska oblast.
Tsjekkoslovakia var den eneste demokratiske staten i sentral- og Øst-Europa gjennom mellomkrigstiden, og det første valget etter andre verdenskrig var demokratisk. Det sto ikke sovjetiske styrker i landet etter frigjøringen.[7] I 1948 grep kommunistene makten i landet som ble erklært å være en sosialistisk republikk. De øvrige partiene måtte akseptere å underordne seg kommunistpartiets lederskap i en Nasjonal Front som stilte felles liste ved alle senere valg fram til 1989. Tsjekkoslovakia var reelt sett en ettpartistat og en del av Østblokken under Sovjetunionens ledelse. Landet ble medlem av Warszawapakten da denne ble opprettet i 1955.
I den såkalte fløyelsrevolusjonen i 1989 ble det kommunistiske styret tvunget til å gå av etter fredelige massedemonstrasjoner, og Václav Havel ble valgt til president.[8] I 1992 inngikk Tsjekkoslovakia og det gjenforente Tyskland en vennskaps- og naboskapsavtale.[9](s172) Relasjonen mellom tsjekkere og slovaker forble et tema fra gjenoppretting av republikken etter andre verdenskrigs til den fredelige oppløsningen.[10] De demokratiske valgene fra 1990 viste en splittelse mellom den tsjekkiske og den slovakiske delen av landet. Tsjekkoslovakia oppløste seg selv 1. januar 1993 ble oppløst og delt i de nye statene Tsjekkia og Slovakia.