Trost i taklampa
roman av Alf Prøysen / From Wikipedia, the free encyclopedia
Trost i taklampa er en roman fra 1950 av den norske forfatteren Alf Prøysen (1914–1970). Den var Prøysens eneste roman.
Trost i taklampa | |||
---|---|---|---|
Forfatter(e) | Alf Prøysen | ||
Utgitt | 1950[1] | ||
Norsk utgave | 1950 | ||
Forlag | Tiden | ||
Sider | 184 | ||
Boka solgte i 60 000 eksemplarer det året den utkom.[2] Trost i taklampa er også blitt dramatisert som skuespill av Prøysen og Asbjørn Toms i 1952, hørespill med omtrent samme besetning samme år, film (Trost i taklampa) i 1955 og som musikal av Prøysen, Toms og Finn Ludt i 1963.
Historien foregår i ei hedmarksbygd i løpet av noen sommeruker. Dikteren og bygderomantikeren Lundjordet og husmannsjenta Gunvor Smikkstugun er begge på besøk i hjembygda, og blir møtt på ulikt vis. De har også helt ulike budskap til sine tidligere sambygdinger. Det er presentert flere tolkninger av tema og budskap i romanen. Prøysen skildrer og drøfter flukten fra landsbygda fra flere synsvinkler. Ironien rammer tydeligst Lundjordet og hans venner, som fremstiller jordbruket som et kall, og utflytterne som svikere. Hovedpersonen Gunvor er en mer tvetydig figur. Det er også noen bifigurer med viktige roller: fattiggutten Arne Barnehjemmet opptrer som outsider og observatør, mens odelsgutten Even Smikkstad og husmannskona Matja Bærjom viser verdien av ærlig arbeid.