Trento
hovedstaden i den italienske autonome regionen Trentino-Alto Adige From Wikipedia, the free encyclopedia
Trento (tysk Trient) er hovedstaden i den italienske autonome regionen Trentino-Syd-Tirol. Byen har 112 000 innbyggere.
| Trento | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Italia | ||||
| Region |  Trentino-Alto Adige | ||||
| Provins | Trentino | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Innbyggernavn | trentini o tridentini | ||||
| Hovedstad | Trento | ||||
| Tilstøtende kommuner | Giovo, Lavis, Albiano, Terlago, Vezzano, Civezzano, Padergnone, Pergine Valsugana, Calavino, Lasino, Vigolo Vattaro, Garniga Terme, Cavedine, Cimone, Aldeno, Besenello | ||||
| Postnummer | 38121 | ||||
| Retningsnummer | 0461 | ||||
| Areal | 157,88 km²[1] | ||||
| Befolkning | 118 046[2] (2023) | ||||
| Bef.tetthet | 747,69 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 190 meter | ||||
| ISTAT-nummer | 022205 | ||||
 Trento 46°04′00″N 11°07′00″Ø | |||||
Borgermester er Alessandro Andreatta.[3] I bystyret sitter partiene Margherita (venstre-katolikker) med 28,7 %, Ulivo (sosialdemokrater) med 17,7 %, Forza Italia (høyrepartier) med 11,6 %, Rifondazione Comunista med 5,7 % og Lega Nord med 5,2 %.
Byen er vennskapsby med Berlin-Charlottenburg.
Byen var opprinnelig keltisk, og kom under romerne i det første århundre før Kristi fødsel. Tusen år senere kom byen under det tysk-romerske rike, og ble styrt av en fyrstbiskop. Byen er bl.a. kjent for konsilet i Trient (1545–63) som ledet til motreformasjonen. Blant kjente fyrstbiskoper kan nevnes Bernardo Clesio og Cristoforo Madruzzo. Byen forble styrt av sin biskop frem til Napoleon erobret byen i 1801. Ved Wienerkongressen i 1814 ble byen, som lenge hadde vært assosiert med Tirol, en del av Østerrike. Etter første verdenskrig ble hele provinsen Trento sammen med det tyskspråklige Syd-Tirol annektert av Italia.
- Giacomo Aconzio
- Kurt von Schuschnigg, østerriksk politiker
- Alcide De Gasperi, italiensk politiker og en av grunnleggerne av Den europeiske union
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
