Trafikksinne
aggressiv eller sint oppførsel i trafikken From Wikipedia, the free encyclopedia
aggressiv eller sint oppførsel i trafikken From Wikipedia, the free encyclopedia
Trafikksinne er aggressiv eller sint oppførsel hos trafikanter. På engelsk er det kjent som «road rage», og Språkrådet har foreslått oversettelser som vegsinne/veisinne, trafikksinne, trafikkraseri eller å gå «bil(ber)serk».[1]
Flere studier har vist at personer med trafikkraseri overveiende er unge (33 år i gjennomsnitt) og 96.6% menn.[2] En britisk studie fra 2016 viste derimot at kvinner var de hissigste bilistene.[3][4]
Kjørelærere og elever er et hyppig mål for trafikkraseri siden elevene har en tendens til å følge trafikkreglene veldig nøye og er tilbøyelige for å gjøre flere feil, men blir ofte motarbeidet av aggressive sjåfører.[5]
Trafikksinne kan inkludere uhøflig oppførsel og verbale fornærmelser, roping, fysiske trusler eller farlig oppførsel rettet mot andre syklister, fotgjengere eller sjåfører i forsøk på å true eller slippe ut frustrasjon. Trafikksinne kan føre til krangling, skade på eiendom, angrep og kollisjoner som kan resultere i alvorlige fysiske skader eller død. Eksempler på utløp av trafikkraseri kan være avskjæring av andre trafikanter, upassende tuting, bevisst forsøke å irritere en annen sjåfør, vingling fra side til side, kjøre for tett, bremseteste eller vigle til slåssing. Trafikksinne kan også omfatte[6] å stoppe et kjøretøy på siden eller midt på veien, gå ut av kjøretøyet for å true, angripe, slåss eller skade en annen person.
Ifølge en studie av amerikanske Foundation for Traffic Safety som gikk gjennom amerikanske politiregistre har mange hendelser med raseri endt med alvorlige skader eller omkomne.[7] En rapport fant at 6.8% av raserihendelsene resulterer i død.[8]
I noen jurisdiksjoner kan det være juridiske forskjeller mellom begreper som trafikkraseri og aggressiv kjøring. I USA har noen få stater vedtatt spesielle lover mot aggressiv kjøring. Amerikanske National Highway Traffic Safety Administration definerer trafikkraseri som bruk av motorkjøretøy på en måte som setter i fare eller har sannsynlighet for å skade personer eller eiendom.[9] En tolkning av dette etter amerikanske definisjoner kan dermed være at aggressiv kjøring kan sees på som en trafikkforseelse og trafikkraseri som en kriminell handling.[10]
Trafikkraseri kan bli håndtert som generelle forbrytelser (for eksempel legemsfornærmelse) eller bildrap. Noen lover om trafikkraseri har intensjon som forutsetning, men intensjon kan være vanskelig å bevise og politi kan derfor av og til velge å påtale trafikksinte etter andre regler som uforsiktig kjøring (for eksempel vegtrafikkloven paragraf 3[11]) eller hensynsløs kjøring. Noen anser trafikksinte for å være kriminelle.[12][13]
En stresset sjåførs oppførsel avhenger av sjåførens mestringsevner. Generelt har sjåfører som scorer høyt på aggresjonstester en tendens til å velge direkte konfrontasjonsstrategier når de står overfor stress mens de kjører. Mange sjåfører som opplever raseri har innrømmet at de tror de begår flere trafikkforseelser.[14] Kjøring er slitsomt for mange på grunn av høye hastigheter og handlinger fra andre sjåfører. Når stresset øker, øker også sannsynligheten dramatisk for at en person viser raseri. Yngre menn er ofte mest utsatt for raseri.[15] De fleste rapporterte tilfeller av raseri oppstår på grunn av trafikanter som skal inn og ut av trafikken, bytte av kjørefelt, uenighet om parkeringsplasser eller frekke bevegelser.
Ifølge en studie er folk som tilpasser bilene sine med klistremerker og andre utsmykninger mer utsatt for raseri.[16] I studien forutså antall territoriemarkører raseri bedre enn kjøretøyets verdi eller tilstand. Bare antall klistremerker (og ikke innholdet) predikerte raseri.[17][18]
.jpg)
Trafikkraseri er ikke en offisiell psykisk lidelse anerkjent i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM). Men ifølge en artikkel publisert av Associated Press i juni 2006 kan atferd som vanligvis er forbundet med trafikkraseri være et resultat av en lidelse kjent som eksplosiv personlighetsforstyrrelse som er anerkjent i DSM. Denne konklusjonen var basert på undersøkelser fra 9200 voksne i USA mellom 2001 og 2003 finansiert av National Institute of Mental Health.[19]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
