Toshiko Akiyoshi
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Toshiko Akiyoshi (født 12. desember 1929)[5] er en amerikansk jazzpianist, komponist/arrangør og orkesterleder av japansk herkomst. I tillegg til å være en fremragende utøver, er hun en svært anerkjent jazzkomponist og storbandarrangør. Hun har 14 Grammy-nominasjoner, og hun har vært kåret som beste arrangør og komponist i Down Beat's leseravstemning. I 1984 ble dokumentarfilmen Jazz Is My Native Language laget om henne. I 1996 ga hun ut selvbiografien Life with Jazz, og i 2007 ble hun utnevnt som NEA Jazz Master av National Endowment for the Arts.
| Toshiko Akiyoshi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. des. 1929[1][2][3][4] (94 år)Liaoyang | ||
| Beskjeftigelse | Orkesterleder, komponist, dirigent, jazzmusiker, pianist, plateartist | ||
| Utdannet ved | Berklee College of Music | ||
| Ektefelle | Charlie Mariano (1959–1965) Lew Tabackin (1969–) | ||
| Barn | Monday Michiru | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | Toshiko Akiyoshi Jazz Orchestra | ||
| Utmerkelser | Æresmedalje med lilla bånd (1997) NEA Jazz Masters (2007) Fumio Nanri Award (1976) Ridder av Ordre des Arts et des Lettres NEA Jazz Masters | ||
Hun vokste opp i Kina og Japan, og begynte å ta pianotimer som 7-åring. Fra hun var 16, spilte hun på lokale klubber i Beppu i Japan. I 1952 ble hun oppdaget av Oscar Peterson, som anbefalte henne for plateprodusenten Norman Granz. I 1953 spilte hun inn sitt første album, Toshiko's Piano, med Herb Ellis, Ray Brown og J. C. Heard.
Fra 1956 studerte hun ved Berklee College of Music i Boston, [6] med Herb Pomeroy, Madame Chaloff, og Richard Bobbitt. Gjennom Bobbitt ble hun kjent med Joseph Schillinger's System of Musical Composition, som påvirket hennes tilnærming til komposisjon. 18. mars 1956, ble hun kjent over hele USA, da hun gjestet det populære TV-programmet What's My Line?
I 1972 bosatte hun seg i Los Angeles, og året etter etablerte hun et kritikerrost storband sammen med saxofonisten Lew Tabackin. Akiyoshi komponerte og arrangerte musikken, og bandet spilte inn sitt første album, Kogun, i 1974. Bandet gjorde stor suksess og etablerte seg som et av de viktigste storbandene i jazzen.
Bandet ble reorganisert da hun flyttet til New York City i 1982. I denne perioden turnerte hun også med mindre grupper, og gjorde flere innspillinger som solopianist, og som leder av ulike småband. Det store orkesteret spilte i syv år hver mandag på Birdland, fram til 2003. Etter dette har hun konsentrert seg om pianist-karrieren, samt en rekke engasjementer som gjestende bandleder.
Som utøver er hun inspirert av Bud Powell, Charles Mingus m.fl. Hennes komplekse, harmonisk rike musikk for storband er klart innenfor jazztradisjonen, ispedd impulser fra hennes japanske bakgrunn.
Siden debuten for Norgran Records i 1954, har Akiyoshi gitt ut innspillinger i eget navn hvert år i over 50 år. Dette har resultert i en rekke album med både små og store besetninger, for selskapene Victor/BMG, Nippon Columbia, Toshiba, Discomate, Nippon Crown og andre japanske selskaper, og for Norgran/Verve, RCA, Columbia/Sony, Concord og hennes eget amerikanske selskap. Alle storband-innspillingene og nesten samtlige produksjoner fra hennes tidlige karriere har vært gjenutgitt på CD, og det er også laget videoproduksjoner.
|
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
