From Wikipedia, the free encyclopedia
Tori Amos (født Myra Ellen Amos 22. august 1963 i Newton, Nord-Carolina, USA) er en amerikansk sangerinne, låtskriver, pianist og komponist.
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: framstår som en fanside med mye ladet språk |
| Tori Amos | |||
|---|---|---|---|
 Tori Amos, sommeren 2003 | |||
| Født | Myra Ellen Amos 22. aug. 1963[1][2][3][4]  (61 år)Newton | ||
| Beskjeftigelse | Sanger og låtskriver, pianist, komponist, plateartist, cembalist, filmregissør | ||
| Utdannet ved | Montgomery College Peabody Institute Richard Montgomery High School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | Y Kant Tori Read[5] | ||
| Utmerkelser | Echo Klassik for klassiskt uten grenser (2012) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Pseudonym | Tori Amos, Tori | ||
| Sjanger | alternativ rock, Pop, folkrock | ||
| Instrument | Vokalist, piano, elektrisk piano, cembalo | ||
| Aktive år | 1990 – (solo) | ||
| Plateselskap | Atlantic (1988-2001) Epic (2002-2008) Rhino (2006) Universal Republic (2009-) | ||
| Innflytelse | Joni Mitchell | ||
| Nettsted | toriamos.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Tori Amos giftet seg i 1998 med engelske Mark Hawley, og sammen har de datteren Natashya "Tash" Lórien Hawley (født 5. september 2000).
Amos var en av de fremste kvinnelige sangerinnene/låtskriverne tidlig på 90-tallet. Hun har bemerket seg som en av de få musikerne som bruker piano som sitt hovedinstrument og spiller pianorock. Hun har beredt grunnen for senere suksessrike band, bla. Coldplay og Keane, som begge bruker piano som hovedinstrument. Hun er kjent for sine intrikate, følelsesladde og intense sangtekster. De behandler et bredt spekter av temaer som: seksualitet, religion, patriarkat og personlig tragedie.
Amos har hatt begrenset suksess i USA og Storbritannia, men har likevel fått mange tilhengere. Hun har solgt rundt 12 millioner album over hele verden i løpet av sin solokarriere. Hun er også kjent for å komme med eksentriske og til tider uanstendige kommentarer under intervjuer og konserter. Dette har gitt henne et rykte for å være rar, men individuell. Hun er venn av forfatteren Neil Gaiman, og de har begge referert til hverandre i sine verk.
Tori Amos ble født på Old Catawba Hospital i Newton, Nord-Carolina. Foreldrene Dr. Edison McKinley Amos (dr. theol.) og Mary Ellen Amos var på vei til Nord-Carolina fra sitt hjem i Georgetown (Washington, D.C.) da fødselen skjedde. Da Amos var 2 ½ år, flyttet familien hennes til Baltimore, Maryland, hvor hun begynte å spille piano og gå i kirken hver uke. Innen hun var fem år hadde hun komponert egne stykker på piano, og da hun var ni begynte hun å lage tekster til pianostykkene. Amos tilbrakte mye av sin barndom (særlig sommeren) sammen med bestefaren sin, frem til han døde i 1969. Han hadde en sentral innflytelse på Amos’ senere arbeid.
I 1968, da Amos var fem år, vant hun et stipend til Peabody Conservatory of Music; som den yngste personen noensinne til å komme inn på skolen. Da hun var 11, ble stipendet hennes avbrutt. Amos har senere fortalt at hun mistet stipendet på grunn av sin interesse for rock og popmusikk, i tillegg til at hun mislikte å lese noter. Denne hendelsen er grunnen til at hun kalte sitt første album Y Kant Tori Read. På dette tidspunktet bodde Amos i Rockville, Maryland. To år senere begynte hun å studere på Montgomery College og begynte å spille piano på barer, mens faren sendte kassetter med sangene hun hadde skrevet til plateselskaper.
Amos ble først lagt merke til da et bilde av henne ble publisert i lokalavisen, i forbindelse med at hun vant en talentkonkurranse for tenåringer i 1977. Sangen hun fremførte het «More Than Just a Friend». Innen hun hadde startet på high school, var hun godt kjent i Washington, D.C.-området. I løpet av sitt år på Richard Montgomery High School ble hun valgt til «Homecoming Queen», «Størst sannsynlighet for suksess», «Mest talentfulle» og «Generelt best». Hun samarbeidet også med Black Maskers, dramagruppen. Da hun gikk siste året på skolen skrev Amos Baltimore sammen med sin bror Mike Amos til en konkurranse om baseball-laget Baltimore Orioles. Sangen vant konkurransen og ble hennes første singel sammen med sangen «Walking With You». På denne tiden byttet hun navn til «Tori», etter at en venn hadde fortalt at hun så mer ut som en Tori enn en Myra Ellen.
Da hun var 21 flyttet Amos til Los Angeles på jakt etter en egen musikkarriere, etter å ha opptrådt med piano på forskjellige barer på østkysten i flere år. I L.A. klarte hun å få flere skuespillerjobber, inkludert en reklame for Kellogg (En rolle hvor hun utdanket den da ukjente Sarah Jessica Parker). En kveld, etter å ha spilt på en bar hvor hun hadde fast spillejobb, kjørte hun en stamgjest hjem. Han forgrep seg på henne seksuelt, en erfaring som hun senere tok opp i sangen ”Me and a Gun”. I denne perioden møtte hun også Steve Caton, som spilte gitar på albumene hennes fram til To Venus and Back (1999).
I 1985 stiftet Amos et band, Y Kant Tori Read. Bandets navn refererte til hvor dyktig Amos var til å spille uten noter og hennes vanskeligheter med å spille fra noteark på Peabody. I tillegg til Amos bestod gruppen av Caton, Matt Sorum (senere Guns N' Roses, Velvet Revolver) og Brad Cobb. Et år senere fikk Amos platekontrakt av Atlantic Records. I juli 1988 ble debutalbumet Y Kant Tori Read sluppet ut. Overalt ble albumet slaktet av kritikerne, og Tori ble etterlatt nedslått og ydmyket. Albumet er ikke lenger til salgs, og originale kopier er ansett som svært verdifulle. Etter floppen begynte Amos å jobbe med andre artister (bl.a. Stan Ridgway fra Wall of Voodoo, Sandra Bernhard og Al Stewart) som bakgrunnsvokal. Hun spilte også inn en sang kalt ”Distant Storm” til filmen China O'Brien. I rulleteksten er sangen tilegnet et band kalt ”Tess Makes Good”, med ”tilleggsvokal av Ellen Amos”.
Selv om Amos ofte har ytret at hun er flau over Y Kant Tori Read, har hun senere fremført flere av sangene fra albumet på sine konserter, som for eksempel ”Etienne”, ”Cool On Your Island” og ”On the Side”.
Til tross for den dårlige mottakelsen til Y Kant Tori Read og dets to singler ”The Big Picture” og ”Cool On Your Island” (1988), mente Atlantic Records at det likevel var potensial i Amos, og i 1989 fikk hun beskjed om at hun måtte produsere et nytt album innen mars 1990. Da hun viste dem sine første opptak, ble de avvist med den grunn at ”en jente og en pianoting” ikke kom til å selge på et tidlig 90-tallsmarked fullt av grunge, rock, rap, hiphop og dansemusikk. Etter å ha blitt omskrevet og utvidet med hjelp fra Steve Caton, Eric Rosse, Will MacGregor, Carlo Nuccio og Dan Nebenzal, endte albumet opp fullt av råe, følelsesladde sanger, som omhandlet hennes religiøse oppdragelse, seksuelle oppvåkning, hennes kamp for å skape sin egen identitet og voldtekten. Styret i Atlantic forandret mening da de hørte den redigerte versjonen, og planla å markedsføre henne som arvingen til Joni Mitchell og Laura Nyro, alternativt som en kvinnelig versjon av Elton John. De forventet at det tradisjonelt mer åpne markedet i Storbritannia ville ta Amos inn i varmen og skape rykter som de kunne dra tilbake til Amerika med. Atlantic flyttet Amos til England tidlig i 1991 for å spille på små klubber, som forberedelse til det nye albumet som skulle bli sluppet under tittelen Little Earthquakes.
Atlantics europeiske avdeling, East West, markedsførte albumet i det vide og brede. Amos brukte mye av 1991 til å opptre på små barer og klubber i London og på å spille for journalister, ofte i sin egen leilighet, for å øke sitt nærvær i den storbritanniske musikkindustrien. EP-en ”Me and a Gun”, som inneholdt 4 spor, ble sluppet i oktober 1991 og fikk betydelig oppmerksomhet hos kritikerne. Singelen ble gitt ut på nytt måneden etter med ”Silent All These Years” som hovedkomposisjon, og dette ble hennes første listeplass på UK #51 etterfulgt av ”ukens singel” –støtte fra BBC Radio 1 og en TV-debut på et prateprogram av Jonathan Ross på BBC.
Da albumet endelig ble sluppet i England i januar 1992, ble det #14 på hitlisten og ble værende blant de beste 75 i 16 uker. En måned senere ble det sluppet i USA og fikk fantastisk kritisk suksess. De tilhørende singlene (ved siden av ”Me and a Gun” og ”Silent All These Years”) var ”China” (Januar 1992 England), ”Winter” (Mars 1992 England/November 1992 USA) og ”Crucify” (Mai 1992 USA/Juni 1992 England), en EP-versjon som inneholdt coversanger av andre artister som Rolling Stones og Nirvana. I løpet av denne perioden spilte Amos inn sangen ”The Happy Worker” for lydsporet til filmen Toys. En remix av denne sangen er også inkludert på lydsporet, med tittelen ”Workers”.
I løpet av denne perioden ble Amos venn med forfatteren Neil Gaiman, som ble fan av Amos etter at hun refererte til ham i sangen ”Tear in Your Hand” og i flere intervjuer. Det blir ofte sagt at karakteren Delirium (eller søsteren hennes Death) fra The Sandman-serien til Gaiman er basert på Amos; Gaiman har sagt at ”de stjeler skamløst fra hverandre”. (Karakterene ble faktisk laget før de to møttes). Gaiman kom til å bli en god venn og samarbeidspartner. Neils 2006 hyllest-album fra Ferret Records innholdt blant annet Amos’ sang ”Sister Named Desire” samt en sangtekst av Amos på grunn av dens tittel (”Where's Neil When You Need Him?”). Hun skrev også introduksjonen i Gaimans paperback- samling ”Death: The High Cost of Living”.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
