Tonbridge
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tonbridge (historisk skrivemåte Tunbridge) er en markedsby i Kent, England. Den ligger rundt 6 km nord for Royal Tunbridge Wells, 19 km sørvest for Maidstone, og 47 km sørøst for London. Den ligger ved elven Medway. Byen har lenge holdt seg på den nordlige siden av elven, ettersom sørsiden er mer utsatt for oversvømmelser. Dette reflekteres i at en av bydelene heter Dryhill («Tørråsen»). Byen tilhører distriktet Tonbridge and Malling. I henhold til folketellingen i 2011 har byen en befolkning på 38 657 innbyggere.[1]
Tonbridge | |||
---|---|---|---|
Land | Storbritannia | ||
Konst. land | England | ||
Distrikt | Tonbridge and Malling | ||
Admin. grevskap | Kent | ||
Seremon. grevskap | Kent | ||
Status | By (town) | ||
Retningsnummer | 01732 | ||
Befolkning | 38 657 (2011) | ||
Høyde o.h. | 70 meter | ||
Tonbridge 51°11′45″N 0°16′30″Ø | |||
Navnet
Byen ble omtalt i Domesday Book (1086) som Tonebridge, hvilket antyder at det var en bro der som tilhørte en herregård (angelsaksisk tun), eller en bro som tilhørte en mann ved navn Tunna, som var et vanlig angelsaksisk mannsnavn. Det har vært en bro over elven der også i angelsaksisk tid.[2]
Fram til 1870 ble navnet skrevet Tunbridge, noe som vises på gamle kart, inkludert kart fra Ordnance Survey i 1871 og samtidige utgaver av Bradshaws jernbaneguide. Det var under det gamle navnet Tunbridge at det ga navn til en nyere by i nærheten, Tunbridge Wells, som vokste opp rundt en mineralvannskilde. Mot slutten av 1800-tallet var postverket lei av misforståelser, og fikk gjennom at navnet skulle skiftes tilbake til den gamle skrivemåten Tonbridge, til tross for sistnevnte by var en eldre bosetning enn Tunbridge Wells.[2] Det er allikevel fortsatt en del forvirring rundt navnene; blant passasjerer med toget mellom London og Hastings er det stadig noen som oppdager dette når de går av i feil by.
Historie
I angelsaksisk tid ser det ut til at Tonbridge var lite annet enn en landsby ved en bro, muligens med et lite marked.
På siste halvdel av 1000-tallet bygget Richard Fitzgilbert, en adelsmann som hadde vært med i Vilhelm Erobrerens invasjonsstyrke i 1066, et festningsborg på stedet. Etter Vilhelm Erobrerens død sverget borgsherren troskap til Vilhelms eldre sønn Robert Curthose i Normandie, og ikke til Vilhelm Rufus. Den nye kongen beleiret derfor byen.
Under kong Johan uten lands strid med baronene ble slottet inntatt av kongens styrker. Det ble deretter beleiret av prins Edvard, Henrik IIIs sønn. Den beleirede garnisonen valgte å brenne festningen framfor å la fienden ta det intakt.
Både byen og slottet ble gjenoppbygget, og på 1200-tallet ble slottet en offisiell residens og arkivsted for Edvard II. Det var meningen å bygge bymurer, men det skjedde aldri, antagelig fordi slottets ringmur var stor nok til at hele befolkningen fikk plass innenfor. Det ble anlagt en vollgrav, som det bare finnes små rester av.
Byens historiske sentrum har mange bygninger fra 1400-tallet. Den private gutteskolen Tonbridge School ble grunnlagt i byens sentrum i 1553. Under borgerkrigen sto byen på parlamentarianernes side, og rojalistenes forsøk på å innta den ble slått tilbake. Den ble derfor ikke plyndret, og mange bygninger har overlevd.
I 1740 ble Medway mudret opp slik at den var seilbar fram til Tonbridge. Dette betydde at man kunne frakte lokale produkter, som humle og tømmer til Maidstone og London. Flere verft ble opprettet, og nedenfor broen finnes fortsatt synlige rester etter noen av dem. Byen ble senere kjent for produksjon av fine treskap, skrin og annet, kjent som Tunbridgeware. Et annet produkt Tonbridge er kjent for er cricketballer.
Byen har fortsatt et månedlig jordbruksmarked. Ellers er viktige næringsveier lett industri og servicebedrifter.
Tonbridge er et viktig jernbaneknutepunkt, med linjer til London, Ashford, Hastings og Redhill.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.