From Wikipedia, the free encyclopedia
Theodor Herzl (født 2. mai 1860 i Pest i Østerrike-Ungarn, død 3. juli 1904 i Edlach an der Rax) var en østerriksk-jødisk journalist som grunnla den politiske sionismen.
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Theodor Herzl | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | בִּנְיָמִין זְאֵב הֶרְצֵל 2. mai 1860[1][2][3][4]  Pest (Keiserdømmet Østerrike, Kongeriket Ungarn)[5] | ||
| Død | 3. juli 1904[1][2][3][6] (44 år) Reichenau an der Rax[5] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, advokat, skribent, politiker, dramatiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien (studieretning: lov og rett) | ||
| Ektefelle | Julie Naschauer (1868–1904)[5] | ||
| Mor | Jeanette Herzl | ||
| Søsken | Pauline Herzl | ||
| Barn | Hans Herzl[5] | ||
| Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn[5] | ||
| Gravlagt | Döbling (–1949) Herzlfjellet (1949–) | ||
| Utmerkelser | Æresborger av Erzsébetváros (2017) (vinner: Nobelprisen i litteratur) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Herzl ble født i Budapest, men familien flyttet tidlig til Wien. Her ble han utdannet jurist, men han var mer interessert i journalistikk og litteratur. Som ung mann var han aktiv i Burschenschaften, som strebet etter tysk enhet under mottoet Ehre, Freiheit, Vaterland.
Hans tidlige arbeide hadde liten forbindelse til jødisk liv. Han var korrespondent for Neue Freie Presse i Paris, og skrev mer beskrivende enn politisk. Senere ble han litteraturredaktør for Neue Freie Presse. Herzl skrev også komedier og dramaer for Wiens teaterscener.
Som korrespondent i Paris dekket han rettssaken mot den jødiske offiseren Alfred Dreyfus, og Herzl ble forskrekket over den antisemittismen han så i Frankrike.
Etter denne erfaringen bestemte Herzl seg for å anvende sine kunnskaper og sin respekterte stilling til å hjelpe det jødiske folket. I 1896 publiserte han boken Der Judenstaat, hvor han hevdet at jødene måtte etablere sin egen stat. At den skulle ligge i Palestina var ikke opplagt for Herzl på dette tidlige tidspunkt. Han nevnte også Argentina som en mulighet på grunn av landets rike natur og store areal. Ved sionistkongressen i 1903 foreslo han at kongressen skulle anta Storbritannias tilbud om å åpne Østafrika for sionistisk immigrasjon, men kongressen bestemte seg for å satse på Palestina som det mest passende sted for en jødisk stat.
Før utgivelsen av Herzls bok hadde det allerede vært folk som siden 1860- og 1870-årene som fremholdt at det ikke fantes noe annet alternativ for jødene enn å danne en egen stat. Men det var Herzl som i praksis gjorde det mulig. Grunndidéen var å med hjelp av en eller flere stormakter å bygge opp jødestaten. Derfor kan man si at forskjellen mellom Herzls sionisme og tidligere sionistisk influerte idéer var at Herzls idéer, den politiske sionismen, i praksis var mer gjennomtenkt og mer praktisk gjennomførbar.
Tanken om at det jødiske folket skulle flytte til Palestina og danne Israel i smug var utenkelig for Herzl.
Ettersom det på Herzls tid særlig var jødene i Russland som ble forfulgt og massakrert, var det først og fremst de russiske jødene som støttet Herzls idé. Mange av de europeiske jødene, særlig i Østerrike, Tyskland og Frankrike, som var assimilerte, avviste imidlertid Herzls sionisme. Slik de så det, ønsket de ikke å forlate Europas teatre, kafeer og universiteter til fordel for en gold ørken. Mange av dem hadde holdt til i Europa i over et årtusen, og følte seg først og fremst som tyskere, franskmenn etc.
Mange av de østeuropeiske jødene, særlig de russiske, ble forfulgt i en grad at de så det som umulig å forbli der. En stor masseutvandring startet, først og fremst til USA, men også til Vest-Europa. Dette uroet de rikere jøder som i høy grad hadde blitt assimilert i de nasjonale bourgeoisier. Mange, deriblant også Herzl, mente at de fattige østeuropeiske jødene så å si dro antisemittismen med seg. Dit de fattige jødene kom, fikk også antisemittismen et oppsving, og dersom innvandringen til Vest-Europa ble for stor, skulle altså de selv ta skade, var et resonnement blant enkelte. På slikt vis ble også den tenkte jødestaten et tiltak for å se til at de fattige østeuropeiske jødene flyttet til et annet sted enn til Vest-Europa.
Målet var også at det var de fattige jødene som skulle være de aller første som dro til jødestaten og bygde opp det nye landet. Deretter skulle flere og flere mer velstående følge på.
Da Herzl døde av hjerteinfarkt i 1904, ble hans båre fulgt av over 6000 sørgende, og etter hans død kom arbeidet med hans idéer om en jødisk stat til å ble mer intensivt fulgt opp. De fortsatte anstrengelsene og forhandlingene ble etterhvert drevet frem av den fremstående jødisk-britiske professor i kjemi Chaim Weizmann.
Herzls idéer om en jødisk stat la grunnen til at Israel senere ble dannet. Herzl kom imidlertid ikke frem til dette helt på egen hånd; det lå i tiden.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
