The Ghan

The Ghan er et australsk transkontinentalt passasjertog som går mellom Adelaide og Darwin. Det første toget kalt Ghan gikk fra Adelaide til Alice Springs i 1929, og fulgte fram til 1980 en annen trasé enn i dag. Før strekningen mellom Alice Springs og Darwin ble ferdigstilt i 2004, var Alice Springs togets nordlige endestasjon. Strekningen Adelaide - Darwin er 2 969 km, og reisen tar 3 dager og to netter hver vei (omtrent 54 timer). I lavsesongen har toget normalt én avgang hver vei ukentlig. I høysesongen (mai - august) kan det være to ukentlige avganger. Dagens operatør er selskapet Great Southern Rail. Toget går i nord-sør-retning tvers igjennom det tørre og øde ørkenområdet midt på kontinentet som kalles the outback. Dagens togtilbud er rettet mot turisme, og har tre klasser. Togsettene består av moderniserte vogner i rustfritt stål som blir trukket av diesellokomotiver (strekningen er ikke elektrifisert).

Navnet Ghan er avledet av kallenavnet Afghan Express som toget angivelig fikk av jernbanens egne ansatte i 1923 da en afghansk passasjer gikk av toget for å be kveldsbønn i Quorn.^[1]. En annen forklaring er at navnet Afghan Express var en referanse til de afghanske kameldriverne på karavanene som tidligere sørget for transport og forsyninger til telegrafstasjonene og de små samfunnene i Australias outback. Disse kamelkaravanene åpnet opp det store innlandet, og utgjorde også en viktig forsyningslinje for arbeidslagene som bygde telegraflinjen og den opprinnelige jernbanen.

En tredje teori går ut på at navnet var en spøk som spilte på etternavnet til Det britiske samveldets daværende jernbanekommisjonær George Gahan.^[2].

Bakgrunn

Den sentrale delen av det australske kontinentet hadde vært vanskelig tilgjengelig og farlig å krysse. I 1850-årene økte interessen for å bygge en telegraflinje fra sørkysten til Darwin, med mulighet for koble seg på telegraflinjen på Java (og dermed også få tilknytning til Europa). Den første ekspedisjonen gjennom innlandet til Darwin startet i 1860. Den benyttet kameler og afghanske kameldrivere, noe senere ekspedisjoner kopierte - hester var helt uegnet i det tørre og varme klimaet. I 1870 ble klarsignal til bygging av telegraflinjen gitt fra myndighetene, og i 1872 var den fullført. Kamelkaravanene fortsatte å betjene småsamfunnene og telegrafstasjonene i innlandet, men behovet for et raskere transportmiddel med større kapasitet økte.

Den opprinnelige Ghan

Den sørlige seksjonen av Great Northern Railway fra Port Augusta og nordover ble påbegynt i 1878 av regjeringen i South Australia. Banen ble bygget smalsporet med sporvidde 1 067 mm. I 1891 var sporet ferdig til Oodnadatta, og byggingen stoppet opp i flere år. I 1926 tok Commonwealth Railways over driften av The Ghan, og byggingen av linjen nordover fortsatte med fornyet styrke. I 1929 var linjen omsider ferdig til Stuart (som ble omdøpt Alice Springs i 1933 ^[3]) der arbeidet stoppet opp for godt. I 1954 ble damplokomotivene erstattet av diesellokomotiver. I 1957 ble en ny normalsporet strekning fra Stirling North (nær Port Augusta) til Brachina åpnet, og den smalsporede seksjonen over Pichi Richi pass via Quorn ble ikke lenger brukt av the Ghan (strekningen Port Augusta - Quorn drives per 2023 som museumsbanen Pichi Richi Railway som har flere lokomotiver og vogner brukt i den opprinnelige smalsporede Ghan). I 1980 ble den nye normalsporede linjen mellom Tarcoola og Alice Springs åpnet, og den smalsporede delen ble lagt ned og fjernet.

Driftsproblemer

Med tanke på at den gamle smalsporede traséen gikk gjennom ørken og ørkenlignende landskap, er det litt overraskende at flomskadde broer og utvasking av banelegemet var et stadig tilbakevendende problem. Mange steder var bakken så tørr og hard at sporet ble lagt direkte oppå for å spare tid og penger. Slike seksjoner var ekstra utsatt når det en sjelden gang kom styrtregn. Svillene var også utsatt for større slitasje enn normalt på grunn av den høye temperaturen, sanden og den tørre luften. For ikke å snakke om Australias mange glupske termitt-arter som forsynte seg av treverket i sviller og broer. Forsinkelser var vanlige, og togene kunne bli stående fast i dagesvis - noen ganger ukevis på grunn av flom- og vannskader.^[4]. Vann til damplokomotivene var et annet problem, og når valget av banetrasé ble gjort, var vannkilder en viktig faktor. Linjen ble for eksempel lagt til Alice Springs på grunn av vannkildene der. Da den normalsporede linjen mellom Tarcoola og Alice Springs ble bygd var ikke behovet for vannkilder til stede, siden damplokomotivene forlengst var erstattet av diesellokomotiver.

Alice Springs til Darwin

I 2001 startet byggingen av linjen fra Alice Springs mot Darwin. Prosjektet ble styrt av det statlige AustralAsia Railway Corporation, og byggingen ble utført av et konsortium av private entreprenører som også skulle drifte banen i en leasingperiode på 50 år. I januar 2004 forlot det første godstoget Adelaide med kurs for Darwin, og 3. februar ankom det første persontoget - the Ghan - Darwin.^[5]. Hele strekningen fra Port Augusta til Darwin har sveiste stålskinner med betongsviller.

Togsettene variere alt etter årstid og etterspørsel. Normalt består de av mellom 16 og 26 passasjervogner, pluss ett eller to lokomotiv og generatorvogn. Ved behov kan også en vogn for transport av privatbiler kobles på. Toget har en lengde på mellom 470 og 710 meter, som inkluderer bagasjevogn, flere restaurantvogner, en 2. klasse buffetvogn og salongvogn med bar (luksus- og første-klasse). Vognene som brukes i 2013, er bygd i Australia på 1960- og 1970-tallet. Et fullt vognsett veier omkring 1340 tonn (lokomotivene ikke medregnet). Passasjervognene er delt inn i kupéer med nedfellbare køyer. Luksuskupéene har dobbelseng og baderom. Pr. 2013 blir trekkraften til Ghan-togsettene besørget av NR-klasse diesellokomotiver leid og driftet av selskapet Pacific National. Togets gjennomsnittshastighet er 85 km/t, og maksimal tillatt hastighet er 115 km/t.