amerikansk film fra 1985 From Wikipedia, the free encyclopedia
The Breakfast Club er en amerikansk dramakomedie og ungdomsfilm fra 1985 regissert og skrevet av John Hughes. Filmen handler om fem elever på en amerikansk high school som må tilbringe lørdagen på skolen som straff for diverse ting. De er høyst forskjellige, men i løpet av dagen oppdager de at de har mer tilfelles enn de på forhånd ante. De ledende rollene spilles av Emilio Estévez, Anthony Michael Hall, Judd Nelson, Molly Ringwald og Ally Sheedy.
The Breakfast Club | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Sjanger | Drama / Komedie / Ungdom | ||
Utgivelsesår | 1985 | ||
Prod.land | USA | ||
Lengde | 1 t. 37 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Aldersgrense | 16 (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | John Hughes | ||
Produsent | John Hughes Ned Tanen | ||
Manusforfatter | John Hughes | ||
Musikk | Keith Forsey | ||
Sjeffotograf | Thomas Del Ruth | ||
Klipp | Dede Allen | ||
Foran kamera | |||
Hovedrolle(r) | Emilio Estévez Anthony Michael Hall Judd Nelson Molly Ringwald Ally Sheedy | ||
Biroller | Paul Gleason | ||
Annen informasjon | |||
Budsjett | USD 1 million | ||
Totalomsetning | USD 51,5 millioner | ||
Distributør | Universal Pictures | ||
Premiere | 15. februar 1985 (USA) 20. august 1985 (Norge) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Filmen ble en stor publikumssuksess i USA, men gjorde det beskjedent utenfor.
Filmen handler om fem amerikanske high school-elever som må tilbringe en lørdag på skolen som straff for forskjellige forseelser. De fem består av idrettsstjernen Andrew, pøbelen John, nerden Brian, den alternative og nevrotiske Allison og den pene Claire (alle de klassiske high school-personlighetene). Alle har på hver sin måte gjort seg fortjent til å sitte igjen, til alt overmål på en lørdag formiddag. De har ingenting til felles og liker heller ikke hverandre, men i løpet av dagen brytes alle psykologiske og menneskelige barrierer, nyansene kryper frem, alle de individuelle forskjellene. Utover dagen oppstår det en slags solidaritet mellom dem, og når dagen er omme går alle derfra med et mer nyansert syn på livet.
Breakfast Club innbrakte $51,5 millioner på verdensbasis, hvorav $45,9 millioner i USA alene.[1] Den ble den 16. mest innbringende filmen på amerikansk kino i 1985.[2]
Produksjonskostnadene var på rundt én million dollar.[3]
Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 89 % på Rotten Tomatoes.[4] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner,[5] mens Leonard Maltin gav den 2,5 av 4 stjerner.[6]
Også de norske anmelderne var jevnt over positive. Både Dagbladet, Dagsavisen og Aftenposten gav den terningkast fire, mens VG gav den terningskast fem.[7] Anmelderen på CINERAMA gav den terningkast seks i 2006 og skrev følgende: «Filmen er strålende godt skrevet av John Hughes, som også har regien. Dialogen er treffende, både den morsomme, den mer bitende satiriske og ikke minst den såre og utleverende. Karakterene er så renskåret og gjennomførte at de nærmest grenser over i en parodi, og det er nettopp det som får dette kammerspillet til å fungere.»[8] Per Haddal i Aftenposten skrev at: «Det er så sjelden at man roper et uforbeholdent hurra: For her har vi en ungdomsfilm som ikke forakter sitt publikum, men tar tenårenes stormfulle problemer på alvor. En moden film om umodne mennesker, men like mye en avsløring av lettvint vanetenkning.»[9]
I 2016 besluttet amerikanske National Film Preservation Board at filmen var betydningsfull nok til å lagres i National Film Registry.[10]
The Breakfast Club blir i hovedsak drevet frem av dialogen og ikke så mye av handlingen.[11]
Mange regner den blant de mest betydningsfulle ungdomsfilmene som er lagd, og den første som tok ungdom på alvor.[12] Den hadde en stor påvirkning på både ungdomsfilmer og populærkultur på 1980-tallet[13][14] og har i ettertid blitt regnet som en kultfilm.[15] Regissør John Hughes lagde flere ungdomsfilmer på 1980-tallet. Året før hadde han lansert Å, for en bursdag! og i 1986 lanserte han Pretty in Pink og Skulk med stil. En litt eldre variant kom med Joel Schumachers St. Elmo's Fire.
Filmens tittelmelodi, "Don't You (Forget About Me)" med av Simple Minds, ble meget populær og nådde blant annet førsteplassen på Billboard-lista i 1985.[16]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.