Terje Bjørn Lerstad
norsk komponist og klarinettist / From Wikipedia, the free encyclopedia
Terje Bjørn Lerstad (født 1955 i Oslo) er en norsk komponist og klarinettist. Lerstad gjennomførte klarinettstudier hos Olav Rimstad ved Musikkonservatoriet i Oslo i perioden 1967–1974. Etter gymnaset studerte Lerstad klarinett med Richard Kjelstrup ved Norges musikkhøgskole. Deretter fulgte bassklarinettstudier med Harry Sparnaay i Nederland; før Lerstad avsluttet diplomstudiumet ved Koninklijk Conservatorium, Haag i 1982.
Terje Bjørn Lerstad | |||
---|---|---|---|
Født | 1955[1]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Komponist ![]() | ||
Utdannet ved | Norges musikkhøgskole Koninklijk Conservatorium Den Haag | ||
Nasjonalitet | Norge |
Fra 1979–1981 var Lerstad Ess-klarinettist i Forsvarets Musikkorps, Halden. Lerstads debutkonsert kom i februar 1980 og fra august 1982 var han bassklarinettist i Den Norske Opera. Lerstad er stifter av bl.a. Bozza Trio og Het Basklarinettencollektief. Han har også virket som solist bl.a. med ASKO-ensemble i Holland Festival 1982, under Ny Musikks Solistfestival 1987, med Kringkastingsorkesteret på Ultimafestivalen i 1992, med Stavanger Symfoniorkester i 1993, på ISCM-festivalen Stockholm 1995 og med Oslo Sinfonietta i 2000. Lerstad er medlem av Oslo Sinfonietta og Cikada fra begynnelsen og aktiv som utøver av samtidsmusikk.[2]
Lerstad er hovedsakelig selvlært som komponist, men har likevel skrevet over 200 verker til nå. Verkene før ca. 1972 er i hovedsak skrevet i klassisk/romantisk i stil. I løpet av 1970-tallet blir mer avansert harmoni og rytme brukt, og mot 1980 er en stor inspirasjonskilde «før-tonal» musikk (fra renessanse og middelalder). Hans musikk har fortsatt å klinge stadig mer modernistisk de siste 20 år, men han har aldri brukt tolvtone- eller serialistisk teknikk, og renessansemusikk og tradisjonell musikk (hovedsakelig fra Tibet, Japan og Balkan) er fremdeles kilder til å utvikle komposisjonene videre. Det mest kompliserte i hans musikk er det rytmiske og solistisk bruk av sjeldne (og til og med hjemmelagede) instrumenter.[3]