From Wikipedia, the free encyclopedia
Sydvaranger Gruve AS var et norsk gruveselskap med hovedkontor i Kirkenes i Sør-Varanger i Finnmark. Selskapet ble etablert i 2007 for å rehabilitere gruve-, jernbane- og produksjonsanleggene til det tidligere selskapet AS Sydvaranger. Disse hadde da stått uvirksomme siden 1997. Selskapet hadde som mål å starte brytingen av høykvalitets jernmalm og produksjon av jernkonsentrat. Selskapet ble 2013–2015 ledet av administrerende direktør Antony Beckmand, konsernsjef for Northern Iron Ltd.[1]
 | Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
 |
| Sydvaranger Gruve AS | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 891488122 | ||
| Bransje | Gruve | ||
| Etablert | 25. april 2007 | ||
| Hovedkontor | Kirkenes | ||
| Land | Norge | ||
| Produkt(er) | Jernmalm | ||
| Styreleder | Peter Steiness Larsen | ||
| Adm.dir. | 2013–2015: Antony Beckmand | ||
| Nettsted | sydvarangergruve.no | ||
Avviklet november 2015 | |||
I 2015 gikk Sydvaranger Gruve AS konkurs og gruvedriften ble avviklet.[2] Gruven ble så kjøpt av Tschudi-gruppen som solgte den videre til amerikanske eiere i 2021.[3]
I 2023 inngikk det svenske gruveselskapet Grangex AB en intensjonsavtale om å kjøpe gruveselskapet fra de amerikanske eierne til en pris av 33 millioner dollar.[4]
Sydvaranger Gruve AS ble etablert i 2007 for å rehabilitere gruve, jernbane og fabrikker og starte produksjon av høyverdig jernmalmkonsentrat. Selskapet var et norsk heleid datterselskap av Northern Iron Ltd som er børsnotert i Australia, med Tschudi Shipping Company som største aksjonær med 26,5 prosent av aksjene og de resterende fordelt på hovedsakelig av institusjonelle eiere.
September 2009 ble rekordmåned med 55 nyansettelser ved virksomheten. I november samme år forlot det første malmskipet Kirkenes etter forrige stengning, med en last på 70 000 tonn jernkonsentrat. De nye arbeidsplassene bidro til at Sør-Varanger var en av få kommuner der arbeidsledigheten gikk ned under finanskrisen. Ved full produksjon regnet en med omtrent 400 faste ansatte i selskapet, og det jobbet mer enn 500 personer i ulike deler av selskapet for å gjenoppta produksjonen av jernkonsentrat.
Selskapet fikk tillatelse fra Statens forurensningstilsyn (SFT) til å deponere avgangen massen fra et malmuttak på syv millioner tonn i året. Dette innebar at i overkant av fire millioner tonn avgang (knust stein) ble deponert på havbunnen til Bøkfjorden. I tillegg søkte selskapet SFT om tillatelser til å legge om det eksisterende anlegget for å produsere jernkonsentrat av høyere kvalitet ved å bruke såkalt flotasjonsprosess. Sydvaranger Gruves søknad gjaldt også muligheten til å utvide driften.
En rekke organisasjoner og personer var skeptiske til selskapets søknad om å bruke flotasjonsprosess, da dette ville medføre at kjemikaliet Lilaflot D817M vil bli deponert sammen med resten av gruveavgangen i Bøkfjorden. Sydvaranger Gruve mente at kjemikaliet ikke ville påføre miljøet ekstra belastninger, da kjemikaliet binder seg til avgangsmassene og blir liggende på havbunnen. Selskapet henviste også til at det ikke forelå rapporter om miljøskader ved bruk av Lilaflot til tross for at det har blitt brukt i gruvedrift i mange tiår.
Etter at gjenåpninga av gruvene i Bjørnevatn ble kjent, ble det reist spørsmål om kraftforsyninga til Øst-Finnmark. For å dekke kraftbehovet, signerte Sydvaranger Gruve AS og Troms Kraft en avtale i 2009. Troms Kraft vurderte da også en vindmøllepark på gruveområdet som skulle produsere om lag 150 GWh.[5] Vindmølleparken ble aldri realisert og Varanger Kraft AS investerte 40-50 MNOK i overføringsnett for å sikre tilstrekkelig strømforsyning til Sydvaranger Gruve AS.
Investor Felix H. Tschudi bekreftet at han hadde kjøpt opp gruva den 7. april 2016 for 78 millioner, gjelden som var på 3,5 milliarder er nå slettet fra gruva.[6]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
