Svetambara
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Svetambara eller Shvetambara er den største av de to hovedretningene innenfor den indiske religionen jainismen, den andre er digambara.
Begge retningene er asketiske, da dette er en hovedsak i jainismen. Svetambara kalles for hvitkledte og gjenkjennes på sine hvite klær; digambara kalles for luftkledte eller himmelkledte, det vil si nakne. De to retningene har sitt kjerneområde i hver sin del av India: svetambara i delstatene Gujarat og Rajasthan i nordvest, og digambara i delstaten Karnataka i sørvest – med pilegrimsmålet Shravana Belgola.[1]
De læremessige ulikhetene mellom de to retningene er forholdsvis små, og gjelder i første rekke spørsmål om livsførsel, men det er også meningsforskjeller om hellige tekster, om Mahaviras biografi og om den oppvåknedes egenskaper. Svetambaramunker går kledd i hvite klær, og tigger sin mat i skåler, mens digambaramunker er enda mer asketiske: de går nakne omkring, og bruker ikke skåler for å tigge eller spise, men får maten rett i hendene.[2]
De to retningene er ikke enige seg imellom om når skillet mellom dem oppsto. Svetambaraene mener at skillet oppsto 609 år etter Mahaviras død (han antas å ha levd 599–527 f.Kr.), mens digambaraene mener at det skjedde 160 år etter Mahaviras død. Kildene til de to retningenes historie er imidlertid fra hhv 400-tallet og 900-tallet, og kan ikke regnes som gode historiske kilder.
