Svartedauden
pandemi i Europa / From Wikipedia, the free encyclopedia
Svartedauden, den sorte død, digerdøden eller den store mannedauden var en antatt byllepest som rammet Europa i perioden 1346–1353. Det er en av de verste pandemiene i historien. Pesten hadde sin opprinnelse i Asia. Norge ble rammet av svartedauden 1349–50.
Svartedauden antas å ha fått navnet sitt på grunn av misfarging av mange pestdøde. I Europa omkom anslagsvis 75–200 millioner mennesker av pesten,[1] som nådde en topp i Europa i tidsrommet 1347–1351.[2][3] Rundt 1400 hadde Europas befolkning sunket med 50 prosent; i 1430 var folketallet opptil 70 prosent lavere enn i 1290.[4] Norge ble antagelig rammet langt hardere enn nabolandene Sverige og Danmark, ettersom folketallet falt under den kritiske grensen som forutsettes for et effektivt riksstyre.[5] Ved svartedaudens første utbrudd antas at rundt ⅔ av befolkningen døde, og at Oslos befolkning ble redusert med 80 prosent mellom 1350 og 1400.[6]