Surtsey
From Wikipedia, the free encyclopedia
Surtsey («Surts øy») er en vulkansk øy utenfor sør-kysten av Island. Øya er også Islands sørligste punkt. Den ble skapt av et vulkanutbrudd som begynte 130 meter under havoverflaten, og nådde overflaten 14. november 1963. Utbruddet kan ha startet noen få dager tidligere og varte fram til 5. juni 1967, da øya nådde sin maksimale størrelse på 2,7 km². Siden da har erosjon fra vind og bølger ført til en stadig reduksjon av størrelsen, og i 2012 var den kun 1,3 km².[1]
Surtsey | |||
---|---|---|---|
Surtsey | |||
Geografi | |||
Plassering | Sør-kysten av Island | ||
Areal | 1,3 km² | ||
Lengde | 1,7 kilometer | ||
Bredde | 1,4 kilometer | ||
Administrasjon | |||
Land | Island | ||
Posisjon | |||
Surtsey 63°18′14″N 20°36′17″V | |||
Surtsey | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Island | ||
Innskrevet | 2008 | ||
Kriterium | (IX) | ||
Se også | Verdensarvsteder i Norden | ||
Referanse | UNESCO nr. 1267 |
Den nye øya ble oppkalt etter ildens hersker Surt fra norrøn mytologi, og ble nøye studert av vulkanologer under utbruddet, og har siden utbruddets slutt blitt sett på med stor interesse av botanikere og biologer etterhvert som forskjellige dyr og planter har etablert seg på den golde øya. De undersjøiske magmaåpningene som skapte Surtsey er en del av Vestmannaeyjars undersjøiske vulkansystem, som igjen er en del av den Den midtatlantiske ryggen. Vestmannaeyjar-systemet forårsaket også det berømte utbruddet av Eldfell på øya Heimaey i 1973. Utbruddet som dannet Surtsey skapte også noen andre små øyer langs denne vulkanske kjeden, slik som Jólnir og noen ikke navngitte øyer. De fleste av disse eroderte bort i løpet av kort tid.