Sursilvan

Sursilvan er en dialekt av det romanske språket retoromansk (Rumantsch) som brukes i dalen Surselva i kantonen Graubünden i Sveits. Det uttales med trykk på endelsen -van og lang a. Siden bokstaven u blir uttalt som o i det norske ordet «ost», blir da riktig uttale av ordet sursilvan på denne dialekten : «sorsilván». Området skal dermed uttales med betoning slik : Sorsélva. (Når norske adjektivregler tas i bruk, kan sursilvan kalles surselvisk, ev. sursilvansk). Sursilvan tales fra Tschamut i vest og til Flem og Fidaz i øst, inkludert sidedalene Val Medel og Val Lumnezia.

Tidligere utbredelse av de enkelte bündnerromanske idiomene i Kanton Graubünden

På sursilvan bruker man betegnelsen romontsch (uttales rå´måntsch, trykk på siste stavelse ) om språket rumantsch.

Sursilvan er den dialekten med flest brukere innen sveitsisk retoromansk. Teller man med utflyttere fra Surselva som nå bor andre steder i Sveits, er antallet personer som kan snakke, lese og skrive sursilvan kanskje over 35 000. De fleste snakker også tysk.

Sursilvan er den dialekten som står lengst unna det man kan kalle for italienske dialektgrupper. Også nabodialekten i øst, sutsilvan, står langt unna norditalienske dialekter. (De 2 engadinske, ofte kalt ladinske, dialektene putèr og vallader, står litt nærmere norditalienske målføre). Lydene y (ü) og ø (ö) er helt fraværende i sursilvan. Lyden «æ» finnes kun i landsbyen Vuorz.

Sursilvan uttales i all hovedsak slik som det skrives. Det er kun noen få uttaleregler, og som i alle romanske språk skal trykket være på siste stavelse, unntatt når ord ender på trykklett vokal, enkelte entalls- og flertallsendelser for substantiv, de fleste verbendelser og noen tallord.

Talehastigheten på retoromansk er betydelig saktere enn det som er tilfelle for dets romanske slektninger fransk og spansk.

Surselva består av områdene Tujetsch, Val Medel, Cadi, Foppa og Val Lumnezia.

Følgende områder i Surselva er tyskspråklige : Obersaxen (Sursaissa), sidedalen Valsertal (Val Sogn Pieder) og sidedalen Safiental (Val Stussavgia).

Undervarianter

Kart over Surselva

Innen Sursilvan finnes noen undergrupperinger som baserer seg mest på uttale og i vesentlig mindre grad på ordvalg. Tar man utgangspunkt i geografien fra øverst til nederst i Surselva, det vil si fra vest mot øst, er disse undervariantene som følger
( jamfør detaljert kart ) :

Område	Områdets tyske navn	Steder
Tujetsch	Tavetsch	Tschamut, Selva, Dieni, Rueras, Camischolas, Sedrun, Bugnei og Mumpé-Tujetsch.
Sidedalen Val Medel	Medels	Soliva, Curaglia, Fadretsch, Mutschnengia, Platta, Baselgia, Drual, Matergia, Pardé, Fuorns, Acla, Pardatsch, Sogn Gions.
La Cadi	Die Cadi	Strekninga Mustér / Disentis, Segnas, Mumpé-Medel, Disla, Cavardiras, Pardomat, Laus, Cumpadials, Reits, Sumvitg, Surrein, Rabius, Campliun, Trun, Darvella, Tiraun, Zignau, Schlans, Dardin. Svak tendens til å uttale noen trykksterke i-er som "åi".
Breil	Brigels	Breil ligger på et vippepunkt. Her er noen likheter med strekninga Mustér – Zignau, men gjerne flere likheter med strekninga Danis - Fidaz. I Breil er det en større tendens til å uttale diftongen «ei» , noen lange i-er og noen lange e-er som «åi».
Vuorz	Waltensburg	Kun her finner vi lyden «æ». Ellers mange likheter med strekninga Rueun – Fidaz.
La Foppa	Die Gruob	Strekninga Danis, Tavanasa, Andiast, Pigniu, Rueun, Surcuolm, Siat, Flond, Schnaus, Ladir, Ruschein, Luven, Glion / Ilanz, Sevgein, Riein, Castrisch, Schluein, Sagogn, Falera, Lags / Laax, Flem / Flims, Fidaz.
Sidedalen Val Lumnezia	Das Lugnez	Stedsnavn vest for elva Glogn / Glenner : Cumbel, Murissen / Morissen, Peiden, Vella, Rumein, Degen, Prada, Vattiz, Vignogn, Lumbrein, Silgin, Pruastg, Surin, Nussaus, Vrin, Cons, Ligiazun, Sogn Giusep, Puzzatsch. Stedsnavn øst for elva Glogn / Glenner : Pitasch, Duin / Duvin, Masauns, Sutscheins, Camuns, Runs, Uors, Surcasti, Tersnaus, Sogn Martin.

• Cadi er regionsnavnet på Øvre Surselva rundt Mustér.
• Geografisk sett omfatter Cadi også Tujetsch, Val Medel, Breil, Danis og Tavanasa til tross for at disse stedene språklig sett er egne enheter, eller regnes med til naboområdet.
  
• Likeså omfatter Foppa geografisk også Vuorz og Pitasch.
• Foppa er regionsnavnet på Nedre Surselva rundt Glion.
• Cadi inndeles ofte i en øvre og en nedre del : Sursassiala og Sutsassiala. Til Sursassiala regnes Tujetsch, Val Medel og Mustér. Til Sutsassiala regnes stedene fra Cumpadials og ned til Tavanasa.

Cadi, Foppa, konfesjon og skriftlig sursilvan

De eldste kjente tekster fra det retoromanske språkområdet som helhet før år 1500 er i dag få. Tekstene og dokumentene hadde kristent, politisk og juridisk innhold. Retoromansk som sådan var gjennom hele middelalderen først og fremst et muntlig språk der lite ble skrevet ned, eventuelt at det skrevne materialet er gått tapt. I all hovedsak var tysk skriftspråket som ble brukt i stat, forvaltning og rettsvesen. Den definitive overgangen til å bli skriftspråk skjedde på 1500-tallet i kjølvannet av reformasjonen i Europa. Det begynte da å bli skrevet ned tekster på forfatternes egen regionale dialekt, siden det da verken eksisterte noen felles skriftnorm eller ordbøker for det retoromanske språk.

Etter reformasjonen forble det øvre Surselva, Cadi, katolsk. En del steder rundt Glion i nedre Surselva, Foppa, og Duvin i Val Lumnezia ble reformert til protestantisk lære. Dette, i tillegg til at det uansett var litt uttaleforskjell innad i Surselva, gjorde at det utkrystalliserte seg 2 skrifttradisjoner av sursilvan allerede på begynnelsen av 1600-tallet : Én protestantisk og én katolsk skriftvariant. Siden Mustér var et kulturelt sentrum i det katolske Cadi, ble dette utgangspunktet og grunnlaget for den katolske skriftvarianten. Uttalen i og stedene rundt det kulturelle senteret Glion i Foppa dannet grunnlaget for den protestantiske skriftvarianten. Det bør her nevnes at forskjellen mellom disse to ikke var av stort omfang, og begrenset seg til at noen ord ble skrevet litt forskjellig, ofte som følge av at de første forfatterne ikke hadde noen rettskrivningsordbok å forholde seg til, og at de hadde vokst opp med ulike dialekter. Her er de mest vanlige forskjellene :

Norsk	Protestantisk ortografi	Katolsk ortografi	Mest brukt i dag
Dag	gi	di	begge
God dag	bien gi	bien di	begge
Mandag	gliendisgis	gliendisdis	begge
Tirsdag	margis	mardis	begge
Fredag	vendergis	venderdis	begge
Gud	Deis	Dieus, Diu	katolsk form
Og	a, ad	e, ed	katolsk form
Den latinske delingsartikkelen	da	de	protestantisk form
Lov, høyre	drech	dretg	katolsk form
Å si	gir	dir	begge

Tradisjonen med at sursilvan ble skrevet på 2 målformer holdt seg fra 1600-tallet og fram til den første halvdelen av 1900-tallet. I dag er skriftspråket blitt ganske enhetlig og moderne, og av stilistiske grunner og "rettskrivningsreformer" gjennom årene har dagens ortografi røtter fra begge de 2 opprinnelige målformene. Gamle, arkaiske former som var karakteristiske for de 2 skriftvariantene og som er flere hundre år gamle benyttes ikke lenger. De få forskjellene som ennå lever er blant annet gi / di for dag / ukedager og gir / dir for verbet "å si". Disse variasjonene er ikke stort verre enn stilnivåene man finner innenfor bokmål : "En dame hentet boken sin i Jans hus" og "ei dame henta boka si i huset til Jan".

Eldste kjente tekster

Man antar at det ble skrevet på sursilvan også før 1600-tallet. Indirekte beviser nyheten om forbundsavtalen fra år 1549 mellom "Det grå forbund" (senere del av kanton Graubünden) og Kongen av Frankrike, som ble oversatt til både retoromansk og tysk, at det ble skrevet på sursilvan allerede på 1500-tallet. Disse dokumentene på sursilvan er dessverre gått tapt.

• Det eldste kjente trykkverk som er skrevet på den protestantiske målformen er ilg Vêr Sulaz da pievel giuvan fra 1611 av Steffan Gabriel.
  
• Det eldste kjente trykkverk som er skrevet på den katolske målformen er In Cuort Muossament et Introvidament De Quellas Causas, las qualas scadin fidevel Christan è culpantz da saver fra 1615 av den italienske Gion Antoni Calvenzano fra Lombardia, et verk i stor grad fri for italianismer i språket. Calvenzano gav først ut samme bok i 1611 på et sutsilvanpreget språk, men da fullt av italianismer i språket.

Diftongen "åi"

Tendensen med å uttale enkelte ord med diftongen "åi", som ikke finnes i skriftbildet, kan illustreres med følgende eksempler :

Norsk	Sursilvan	Breil og Cadi unntatt Tujetsch
Min idé	Mia idea	måia idåia
Hans, hennes, sin (fem.)	sia	såia
lotterier	lotterias	låtteråias
stedet Breil	Breil	Bråil
vei, gate	via	våia
politi	polizia	pålitsåia
det vil si	quei vul dir / gir	quei vul dåi
å si	dir / gir	dåi
så, således, slik	aschia, schia	aschåia, schåia
derfor	perquei	perquåi

Diftongen "åi" inntreffer i noen ord som har "ei" eller trykksterk "i" i skriftbildet. Denne tendensen er sterkere i Breil, og svakere fra Val Medel, Mustér og ned til Zignau ( Val Medel, Mustér, Cumpadials, Sumvitg, Surrein, Rabius, Trun, Schlans, Zignau ).

Dialekten i Tujetsch (tuatschin)

Utdypende artikkel: tuatschin

Om dialekten i Tujetsch som kalles tuatschin er det en egen artikkel.

Dialekten i Val Medel (medelin)

Dialekten "medelin" i Val Medel står mellom den i Mustér og den i Tujetsch. Generelt gjelder at medelvarianten av sursilvan har stort samsvar i konsonantismen med tuatschin i Tujetsch, og stort samsvar i vokalismen med dialekten i Mustér. Medelin har også en diftong som best kan gjengis som "ØU", eventuelt "AØ".
En god del av befolkningen har skarre-r i Val Medel.

• En reportasje fra Curaglia i Val Medel er tilgjengelig her^{[død lenke]}.

Medelin	Sursilvan
bidja	buca
kå	cheu
perquåi	perquei
deesch	diesch
tge	tgi
ple	pli
de	di
se	ei (presens 3. person entall av "esser")
puspe	puspei
pletost	plitost
cantøun	cantun
Grischøun	Grischun
Sedrøun	Sedrun (i Tujetsch)
døuamelli	duamelli
øuter	auter
bandøuna	banduna
persøuna	persuna

Uttalen i Vuorz (Waltensburg)

I landsbyen Vuorz er uttalen ganske lik den man finner fra Danis og ned til Flem.

• Det store unntaket er at i Vuorz finner man lyden "æ" der øvrig sursilvan som regel har "-ia-", "-a-" eller "-e-".
• Et nyhetsmagasin ledet av Nadja Cadonau fra Vuorz kan høres her Arkivert 7. januar 2014 hos Wayback Machine.. (Oz a las sis, il magazin d´infurmaziun dal Radio Rumantsch).
• Et intervju med Erich Cadonau fra Vuorz kan sees her.

Norsk	Sursilvan	Vuorz
7	siat	sæt
17	gissiat	gisæt *(1)
den tredje (fem.)	la tiarza	la tærza
nabobygda Andiast	Andiast	Andæscht
jord, land	tiara	tærra
(en) reise	viadi	viædi
å være	esser	æsser
vi er	nus essan	nos æssen
dere er	vus essas	vos æssas
å bygge	baghegiar *(1)	bagedzjæ *(1)
å vinne	gudignar *(2)	godinjæ *(2)
å engasjere seg	s'engaschar *(2)	sengaschæ *(2)
åpen (mask.)	aviert	avært
fin (fem.)	biala	bælla
mye, mange	bia	bæ
flere (mask.)	biars	bærs
halv (fem.)	mesa	mæsa
den venstre (fem.)	la seniastra	la sanæschtra
vindu	finiastra	finæschtra
(for)middag rundt kl 12.00	miezgi *(1), miezdi	mæsgi *(1)
en halvtime	ina mesura	ina mæsora
onsdag	mesjamna	mæsæmma
uke	jamna (jamma)	æmma
helg	fin d'jamna (fin d'jamma)	fin dæmma
hatt	capiala	kapælla
hunnkalv	vadiala	vadælla
eventyr	diala	dælla
feiring, selskap, fest	fiasta	fæschta

• Forklaring til *(1) : Bokstavkombinasjonen gi uttales som j-en i det engelske navnet "John", og gjelder for hele sursilvan.
• Forklaring til *(2) : Sursilvan har 4 konjugasjonsklasser i verbene. Disse 4 baserer seg på infinitivsendelsen. Tre av endelsene : -AR, -ER og -IR har trykk på denne (siste) stavelsen, mens derimot den fjerde infinitivsendelsen, -ER, har ikke trykk fordi trykket ligger på stavelsen foran (nest siste stavelse). På sursilvan uttales ikke "R" i infinitivsendelsen i verb som ender på trykksterk -AR, -ER og -IR. Men : i den trykksvake endelsen -ER (som skrives identisk med den trykksterke -ER) blir "R" uttalt. Det betyr at slike verb må læres utenat.
• Verbene i konjugasjonsklassen med trykksvak ER-endelse har veldig ofte et stort samsvar med franske verb som ender på -RE og katalanske verb som ender på -RE.

Skarre-R

Sursilvan er nok den eneste av de 5 hoveddialektene i rumantsch ( retoromansk ) hvor skarre-r heller er regelen enn unntaket i mange landsbyer. Dette er tilfelle for de fleste landsbyene fra og med Breil og oppover mot Tujetsch, det vil si vestover. Passerer man fjellet i Tujetsch er ikke veien lang til fransktalende romanere, og som kjent er skarre-r i fransk et typisk språkmerke. Men det finnes altså enkelte familier i alle landsbyene på strekninga fra Breil og opp til Tujetsch som har valgt rulle-r i sin uttale fremfor skarre-r. I Tujetsch er det nok flere som har rulle-r og færre har skarre-r.

I nedre deler av Surselva øst for Breil er rulle-r som regel mest utbredt. Noen få har skarre-r her, og de kan vanligvis lokaliseres til stedene Ruschein, Morissen og Lags / Laax.

Uttalen av diftongen «EI»

Det kanskje viktigste og mest «avslørende» kjennemerket som deler sursilvan i to større undervarianter, er uttalen av diftongen «ei». Fra Tujetsch og ned til Breil blir denne diftongen uttalt «ai». Noen i Breil har imidlertid en tendens til å gi «ai»-uttalen en «åi»-farget uttale. Fra Vuorz og ned til Flem / Flims inkludert de fleste stedene i sidedalen Val Lumnezia uttales diftongen «ei» som «ei». En del steder i Val Lumnezia uttales "ei" som "ai".

• Eksempel på uttale fra Castrisch utenfor Glion i Foppa. Opptak fra RTR (RadioTelevisiun Svizra Rumantscha) sin nyhetssending.

Uttalen av ordet JEU

Et annet viktig kjennemerke for todelinga av sursilvan følger nesten i fotsporene til ei / ai-uttalen. Det er uttalen av ordet «jeu» som betyr «jeg». Fra Flem / Flims og opp til Breil og Danis-Tavanasa uttales det som det skrives. Dette gjelder også for sidedalen Val Lumnezia. Fra Zignau, Schlans, Trun og opp til Mustér / Disentis uttales det som «jao». I Tujetsch uttales «jeu» som «jo» ( o-en som i det norske ordet «mor» ).

Verb

Som i de andre romanske språk foregår konjugasjon (bøyning) av verb i person, tall, tid og modus også i retoromansk. Det finnes 4 hovedklasser av verb på sursilvan. Dette kommer av de fire infinitivsendelsene -AR, -ER (trykksterk), -ER (trykksvak) og -IR. Infinitivsendelsene -AR og -IR er alltid trykksterke.
For regelmessige verb som ikke har vokal- eller konsonantendringer i presens, ser bøyningsmønsteret slik ut :

		1. konjugasjon : -AR	2. konjugasjon : -ER	3. konjugasjon : -ER	4. konjugasjon : -IR
	infinitiv →	å reservere	å se	å selge	å reise, dra
person ↓	infinitiv →	reservar	veser, ver	vender	partir
1. jeg	jeu	reservel	vesel	vendel	partel
2. du	ti	reservas	vesas	vendas	partas
3. han, hun	el, ella	reserva	vesa	venda	parta
1. vi	nus	reservein	vesein / vesin	vendein / vendin	partin
2. dere	vus / Vus	reserveis	veseis / vesis	vendeis / vendis	partis
3. de	els, ellas	reservan	vesan	vendan	partan

• Trykksterk infinitiv-R uttales ikke på sursilvan (dette fenomenet gjelder også for sutsilvan, unntatt dialekten i Val Schons sør i Sutselva).
• Konjugasjonsklasse 2 har trykksterk endelse -ER, og konjugasjonsklasse 3 har trykksvak endelse -ER.
• Ikke alle verb i klasse 2 og 3 har begge endelsene -ein / -in og -eis / -is som valgfrie i flertall. Noen verb har kun den ene endelsen ( enten -ein, -eis eller -in, -is ).
• Bøyningsendelsen i første og andre person flertall (nus, vus) er alltid trykksterk. Alle andre bøyningsendelser er trykksvake.
• Verbene i konjugasjonsklasse 3 med trykksvak ER-endelse har veldig ofte et stort samsvar med franske verb som ender på -RE og katalanske verb som ender på -RE.
  

Presensform med infix

En del verb fra 1. og 4. konjugasjonsklasse får infixen -ESCH i presens. Denne er trykksterk. Dette betyr at den aldri opptrer i bøyningsmønsteret til nus, vus, siden endelsene her allerede er trykksterke :

	-AR	-IR
	å gratulere	å slutte
infinitiv →	gratular	finir
jeu	gratuleschel	fineschel
ti	gratuleschas	fineschas
el, ella	gratulescha	finescha
nus	gratulein	finin
vus, Vus	gratuleis	finis
els, ellas	gratuleschan	fineschan

Delvis regelmessige verb i presens

Et typisk kjennetegn på retoromansk verbbøying, og særlig den sursilvanske verbbøyinga, er at stammevokalen ofte forandrer seg til en annen vokal eller en diftong i presens. Dette er en omlyd, og er også kjent på bokmål i verbene "kunne-kan, vite-vet" og på nynorsk i verbet "koma-kjem". Noen få verb forandrer også en konsonant samtidig for at uttalen skal samsvare bedre til vokalforandringa. Disse verbene kan deles i to grupper :

• I den første gruppen forandres ikke vokalen i bøyningsmønsteret til nus, vus, det vil si at vokalen i infinitiv er den samme i nus, vus. Her forandres én eller to vokaler i bøyningsmønsteret til jeu, ti, el/ella, els/ellas.
• I den andre gruppen forandres vokalen i bøyningsmønsteret til nus, vus.

Eksempler på vokalendringer i presens for den første verbgruppen er :

Forandring av stammevokalen (omlyd) i presens (ikke for nus, vus)
a	→	e, i, o, u, au, ei, ia, uo
e	→	a, i, o, u, ei, ia, ie
i	→	a, e, o, u, ai, au, ei, ia, iu
o	→	uo
u	→	a, o, au, ie, iu, ua, ue, uo
	•	Dobbel vokalforandring (to steder i samme verb)
	•	Vokalforandring og metathese av R (R bytter plass)
	•	Metathese av R men uten vokalforandring

• Noen få verb forandrer også en konsonant samtidig for at uttalen skal samsvare bedre til vokalforandringa.
• Selv om disse verbene har omlyd i presens, er de ikke irregulære / uregelrette verb. For at verbet skal være irregulært / uregelrett, må hele verbets stamme forandre seg, altså en indre morfologisk forandring for vokaler og konsonanter. Det uregelrette verbets stamme er da tydelig forandret fra infinitiv til presens. For enkelte verb fortsetter sågar endringen i de ulike presensformene av verbet i entall og flertall (omlyd), og likeledes spranget fra presens til preteritum og perfektum (avlyd).

Følgende tabeller viser eksempler på verb fra den første gruppen som har vokalendringer og metathese av R i presens :

Endring →	a → e	a → i	a → o	a → u	a → au	a → ei	a → ia	a → uo	e → a	e → i
Infinitiv →	sgarflar	barschar	clamar	rugadar	saltar	zavrar	emparar	tschugalar	paterlar	buserar
jeu	sgreflel	brischel	clomel	ragudel	saultel	zeivrel	empiarel	tschaguolel	patarlel	busirel
ti	sgreflas	brischas	clomas	ragudas	saultas	zeivras	empiaras	tschaguolas	patarlas	busiras
el, ella	sgrefla	brischa	cloma	raguda	saulta	zeivra	empiara	tschaguola	patarla	busira
nus	sgarflein	barschein	clamein	rugadein	saltein	zavrein	emparein	tschugalein	paterlein	buserein
vus, Vus	sgarfleis	barscheis	clameis	rugadeis	salteis	zavreis	empareis	tschugaleis	paterleis	busereis
els, ellas	sgreflan	brischan	cloman	ragudan	saultan	zeivran	empiaran	tschaguolan	patarlan	busiran

Endring →	e → o	e → u	e → ei	e → ia	e → ie	i → a	i → e	i → o	i → u	i → ai
Infinitiv →	cantergnar	cuglienar	tedlar	serrar	semiar	ditgar	spitgar	gudignar	sburbigliar	plidar
jeu	cantrognel	cugliunel	teidlel	siarel	siemiel	datgel	spetgel	gudognel	sbarbugliel	plaidel
ti	cantrognas	cugliunas	teidlas	siaras	siemias	datgas	spetgas	gudognas	sbarbuglias	plaidas
el, ella	cantrogna	cugliuna	teidla	siara	siemia	datga	spetga	gudogna	sbarbuglia	plaida
nus	cantergnein	cuglienein	tedlein	serrein	semiein	ditgein	spitgein	gudignein	sburbigliein	plidein
vus, Vus	cantergneis	cuglieneis	tedleis	serreis	semieis	ditgeis	spitgeis	gudigneis	sburbiglieis	plideis
els, ellas	cantrognan	cugliunan	teidlan	siaran	siemian	datgan	spetgan	gudognan	sbarbuglian	plaidan

Endring →	i → au	i → ei	i → ia	i → iu	o → uo	u → a	u → o	u → au	u → ie	u → iu
Infinitiv →	filtschar	pinar	zanistrar	scungirar	formar	accumadar	purtar	entupar	durmir	luar
jeu	faultschel	peinel	zaniastrel	scungiurel	fuormel	accamodel	portel	entaupel	diermel / dormel	liuel
ti	faultschas	peinas	zaniastras	scungiuras	fuormas	accamodas	portas	entaupas	diermas / dormas	liuas
el, ella	faultscha	peina	zaniastra	scungiura	fuorma	accamoda	porta	entaupa	dierma / dorma	liua
nus	filtschein	pinein	zanistrein	scungirein	formein	accumadein	purtein	entupein	durmin	luein
vus, Vus	filtscheis	pineis	zanistreis	scungireis	formeis	accumadeis	purteis	entupeis	durmis	lueis
els, ellas	faultschan	peinan	zaniastran	scungiuran	fuorman	accamodan	portan	entaupan	dierman / dorman	liuan

Endring →	u → ua	u → ue	u → uo	To vokaler endres	To vokaler endres	To vokaler endres	Vokal + R	Vokal + R	Kun metathese av R	Kun metathese av R
Infinitiv →	curclar	encurir	mussar	dumandar	suvanar	murmignar	tertgar	duvrar	barsar	bargir
jeu	cuarclel	enquerel	muossel	damondel	savunel	marmugnel	tratgel	drovel	brassel	bragel
ti	cuarclas	enqueras	muossas	damondas	savunas	marmugnas	tratgas	drovas	brassas	bragias
el, ella	cuarcla	enquera	muossa	damonda	savuna	marmugna	tratga	drova	brassa	bragia
nus	curclein	encurin	mussein	dumandein	suvanein	murmignein	tertgein	duvrein	barsein	bargin
vus, Vus	curcleis	encuris	musseis	dumandeis	suvaneis	murmigneis	tertgeis	duvreis	barseis	bargis
els, ellas	cuarclan	enqueran	muossan	damondan	savunan	marmugnan	tratgan	drovan	brassan	bragian

Følgende tabell viser eksempler på verb fra den andre gruppen som har vokalendringer og metathese av R i presens :

Endring →	a → ua	e → a	e → i	o → u	au → u	ei → e	ei → u	ia → e	ie → i	ue → u	uo → u
Infinitiv →	satiuer	crer	eleger	solver	sclauder	entscheiver	beiber	piarder	fierer	quescher	discuorer
jeu	satiuel	crei(g)el	elegel	solvel	sclaudel	entscheivel	beibel	piardel / perdel	fierel	queschel	discuorel
ti	satiuas	crei(a)s	elegias	solvas	sclaudas	entscheivas	beibas	piardas / perdas	fieras	queschas	discuoras
el, ella	satiua	crei	elegia	solva	sclauda	entscheiva	beiba	piarda / perda	fiera	quescha	discuora
nus	suatin	cartein	eligin	sulvein / sulvin	scludin	entschevein / entschevin	buein / buin	perdein / perdin	frin	cuschein / cuschin	discurrin
vus, Vus	suatis	carteis	eligis	sulveis / sulvis	scludis	entscheveis / entschevis	bueis / buis	perdeis / perdis	fris	cuscheis / cuschis	discurris
els, ellas	satiuan	crei(a)n	elegian	solvan	sclaudan	entscheivan	beiban	piardan / perdan	fieran	queschan	discuoran

Presens indikativ av viktige irregulære verb

Her er konjugasjonsmønsteret for presens indikativ til noen viktige irregulære verb i sursilvan :

infinitiv →

å være

å ha

å komme, bli

å gå

å si

å gi

å gjøre

å befinne seg, stå, bo, forbli

å skulle

å ville

å måtte

å kunne

å vite (kunne)

person ↓

infinitiv →

esser

haver

vegnir

ir

dir, gir

dar

far

star

duer

vuler

stuer

puder

saver

1. jeg

jeu

sun

hai, vai

vegn(el)

mon(del), vom(el)

ditgel, getgel

dun(del)

fetsch(el)

stun(del)

duei

vi

stoi

pos

sai

2. du

ti

eis

has

vegn(a)s

vas

di(a)s, gi(a)s

das

fas

stas

dueis

vul

stos

pos

sas

3. han, hun

el, ella

ei

ha

vegn

va

di, gi

dat

fa

stat

duei

vul

sto

po

sa

1. vi

nus

essan

(ha)vein

vegnin

mein

schein

dein

fagein

stein

duein

(vu)lein

stuein

pudein

savein

2. dere

vus / Vus

essas

(ha)veis

vegnis

meis

scheis

deis

fageis

steis

dueis

(vu)leis

stueis

pudeis

saveis

3. de

els, ellas

ein

han

vegnan

van

di(a)n, gi(a)n

dattan

fan

stattan

duein

vulan

ston

pon

san

• Høflighetsformen "De" er 2.pers.plural : Vus.
• Den, det (3.pers.entall) heter igl foran verb som begynner med vokal, og ei (noen ganger uttalt i) foran verb som begynner med konsonant.
• "Det / den er" heter igl ei. Det spørrende utsagnet "Er den / det..." trekkes av vellydsgrunner sammen til Eisi / eis ei. ( Konstruksjonene Ei ei eller Ei igl brukes ikke).
• Verbendelsene i 1. og 2. person plural (nus, vus) har i presens alltid trykk på siste stavelse, bortsett fra nus essan og vus essas, som har trykk på første stavelse.
• Alle personendelsene av verbet duer ( å skulle ) er trykksterke.
• Øvrige konjugerte (bøyde) verbformer ovenfor har trykk på første stavelse.
• Det finnes (det er) heter ei dat på sursilvan (tilsvarende there is / there are på engelsk og es gibt på tysk).
• Av og til hører man jeu sundel i talespråket til "jeu sun".
• Ellas (de) betyr at alle er hunkjønn, og Els (de) betyr enten at alle er hankjønn eller at det er både kvinner og menn som omtales.
• Bokstaven H i begynnelsen av et ord uttales som regel ikke.
• Bokstaven R i infinitivsendelsen uttales ikke på sursilvan når infinitivsformen har trykk på siste stavelse. Av ovenfornevnte verb er det derfor kun "esser" som har uttalt R på slutten.
• GL i ordet igl uttales som en palatal versjon av LJ som likner LJ i det norske ordet "medalje".
• GN uttales som "nj", som i "España".
• U uttales som den norske O.
• O uttales som den norske Å.
• ST uttales som "scht".
• Gi og GE uttales som j-en i det engelske ordet "John", altså som "dzj".
• TG uttales som TJ på norsk, som i ordene "tjære, tja".
• EI uttales "ei" i Nedre Surselva og "ai" i Øvre Surselva.

Normal ordstilling er S-V-O (subjekt, verbal, objekt), S-V-Piv (subjekt, verbal, predikativ), S-V-Adv (subjekt, verbal, adverb). Hvis verbet settes før subjektet (inversjon) utelates ofte personendelsen -el i første person entall av verbet i muntlig språk :

• Jeu fetschel quei (jeg gjør dette, S-V-O), men : Quei fetsch´jeu (dette gjør jeg, O-V-S).
• Jeu stundel cheu ussa (jeg bor/står her nå, S-V-Adv), men : Ussa stun´jeu cheu (Nå bor/står jeg her, Adv-V-S-Adv).

Og som alltid før i grammatikk gjelder dette :

Person og tall	Subjektspronomen (personlig pronomen)
1.person entall (singularis)	jeg	den talende
2.person entall (singularis)	du	den tiltalte
3.person entall (singularis)	han, hun, den, det	den omtalte
1.person flertall (pluralis)	vi	de talende
2.person flertall (pluralis)	dere	de tiltalte
3.person flertall (pluralis)	de	de omtalte

Verb i retoromansk har 4 modus :

Modus
Indikativ (igl indicativ)
Imperativ (igl imperativ)
Konjunktiv (il conjunctiv)
Kondisjonalis (il cundiziunal)

Opprinnelsen til verbendelsen -EL i sursilvan

For første person entall (jeu) indikativ presens og preteritum er bøyningsendelsen -EL i de aller fleste verb. Unntaket er noen få uregelrette verb og hjelpeverbene der -EL enten mangler eller er valgfri. Denne bøyningsendelsen finnes også i deler av Tumleastga i Sutselva. Språkhistorisk hadde latin i dette tilfellet bøyningsendelsen -O. Men siden denne endelsen fra det latinske grunnlaget hadde falt vekk i muntlig tale, mistet første person presens indikativ dens endingsmorfem i alle konjugasjonsklassene. Uten bøyningsendelse opptrer verbene i første person presens indikativ i de eldste bevarte tekstene fra hele det retoromanske språkområdet i Graubünden. Eksempler er :

latin	gammelsursilvan	gammelvallader
rogo	rog	roug
tim(e)o	tem	temm
mitto	met
aud(i)o	aud

Konsonantgruppene ble beholdt, eventuelt desonorisert, selv om verbet mistet sin personendelse i første person :

gammelsursilvan	gammelputèr	gammelvallader
angrazch	ingrazch	ingratzg

Dette gjelder også i de engadinske dialekter putèr og vallader ved kombinasjonen konsonant + R eller L som i gammelputèr ataidl (av og til dukker formen alegre opp). Denne tilstanden er beholdt i de fleste retoromanske dialekter også i dagens språk, for eksempel vallader : eu cumpr, eu alegr, eu aintr, eu sofl, eu taidl.

I sursilvan derimot utviklet det seg fram mot 1710 to varianter av endingsmorfem i verb for første person entall indikativ, nemlig -A og -EL. Formen -A er utvilsomt overtatt som endelse fra tredje person entall (el, ella). Det som kan ha medvirket til endelsen -A var likheten mellom endelsene i første og tredje person entall i imperfektum : -ABAM → -ava og -ABAT → -ava : Jeu midava, el/ella midava. En annen påvirkning kunne være inversjon av pronomen og verb (at verb settes foran subjektspronomen) og elisjon av endelsen -A i tredje person. Av dette ble verbendelsen -A tilføyd til verbene i første person entall, helt analogt til tredje person entall : mid´el / el mida og mid jeu / jeu mida.

I det sursilvanske skriftspråket ble verbendelsen -A i første person entall ikke valgt, eventuelt ikke foretrukket. I dagligtalen holdt nok denne endelsen lenger stand i Tujetsch og Val Lumnezia (Gartner, 1883, s.109-110, og Stimm, 1980, s.641-642). I skriftspråket ble endelsen -EL foretrukket, slik som i dagligtalen i det øvrige Surselva. Endelsen -EL utvikla seg rundt år 1700 i Cadi med Mustér som sentrum. Opphavet til -EL kom fra verb som hadde kombinasjonen konsonant + L i verbstammen, og som endte opp med dette i første person entall presens. Eksempler er verbene AFFL-ar og TREMBL-ar i infinitiv. Rekkefølgen konsonant + L som endelse i et ord eller verb i presens var intet problem i de øvrige retoromanske dialektene, men i sursilvan ble denne rekkefølgen i slutten av verbet ikke gangbar eller brukelig. I sursilvan ble det i stedet skjøvet inn en E mellom konsonanten og L. I det 17. århundre var verbendelsen i første person entall gjennomgående jeu affel, jeu trembel. Imidlertid forble rekkefølgen konsonant + L uforandret ved inversjon : affl´jeu, trembl´jeu. Gjennom påvirkning eller overlapping av begge formene begynte afflel og tremblel å opptre. Nå var det mulig å sette verbformene inn i det faste bøyningsmønsteret for presens indikativ : jeu trembl-el, ti trembl-as, el/ella trembl-a osv. Samtidig muliggjorde det en tolkning av trembl-EL som verbstamme + endingsmorfem for første person entall indikativ i presens og imperfektum.

Etter at dette var på plass, ble tendensen at denne endelsen ble overført og utvidet til verbene i alle de fire konjugasjonsklassene :

infinitiv →	purtar	midar	temer	metter	udir
(presens →) jeu	portel	midel	temel	mettel	audel

Dette ble gjort for å skape likhet i verbenes bøyningsmønster, og for å unngå lydlige forskjeller i verbstammenes endekonsonanter : Uansett hvilken konsonant verbstammen måtte ende på, skulle bøyningsendelsen være -EL. Bare ved noen få såkalte uregelrette verb og ved hjelpeverb uteble tilføyelsen av -EL, eventuelt gjort valgfri ved noen av disse verbene. Også når verbet settes foran subjektspronomenet jeu er det vanlig å sløyfe endelsen -EL : damond jeu, entscheiv jeu.

Litteratur :

• Bündnerromanisch : Interne Sprachgeschichte 1, s. 770-771.
• Stimm 1980, s. 633-658, med forklaringer, årsaker og begrunnelser.

Reportasjer og intervjuer

• Fra Pigniu i Surselva er det laget følgende reportasje^{[død lenke]}.
• Fra Vuorz er det laget følgende reportasje^{[død lenke]}.

Sursilvan på internett

Hvis man følger RTR sine sendinger på radio og TV via internett, kan det være lærerikt og nyttig å vite på forhånd at følgende ansatte snakker sursilvan :

Tujetsch	Val Medel	Mustér - Zignau	Breil	Vuorz	Danis - Flem	Val Lumnezia
Marlene Leupi	Prisca Bundi	Gaby Degonda	Otmar Seiler	Georgina Janki	Alice Bertogg	Erwin Caduff
Angela Hendry	Hubert Giger	Marionna Lombriser	Adrian Camartin	Nadja Cadonau	Erwin Ardüser	Clau Solèr
		Valentin Schmed			Claudia Cathomen
		Giusep Giuanin Decurtins			Sandra Carisch
		Andreas Wieland			Claudio Spescha
		Linus Livers			Eligi Derungs
		Isabella Wieland			Renato Alig
		Prisca Bigliel			Hugo Schär
		Sandra Monn			Patrick Capaul
		Roger Alig			Gion Tschuor
		René Spescha			Christa Soliva
		Paula Nay			Josefina Gaudenz
		Alexi Monn			Martina Werro
		Gabriela Desax			Flurina Cajochen
		Sabrina Hug
		Michel Decurtins
		Esther Berther
		Rosvita Barenius
		Manuela Morgenthaler
		Flavio Huonder
		Gion Hosang
		Gion Caviezel
		Bernard Bearth
		Peter Kreiliger
		Ursin Lechmann
		Alexi Baselgia
		Corina Schmed
		Daniela Jeitziner
		Gionduri Maissen
		Mirco Manetsch

Inndeling etter hvordan R realiseres :

Med rulle-R	Med skarre-R
Claudia Cathomen	Gaby Degonda
Marionna Lombriser	Sandra Carisch
Alice Bertogg	Gabriela Desax
Nadja Cadonau	Flavio Huonder
Georgina Janki	Alexi Monn
Hugo Schär	Sabrina Hug
Erwin Caduff	Valentin Schmed
Claudio Spescha	Manuela Morgenthaler
Hubert Giger	Sandra Monn
Erwin Ardüser	Gion Hosang
Marlene Leupi	Paula Nay
Mariano Tschuor	Adrian Camartin
Linus Livers	Esther Berther
Angela Hendry	Andreas Wieland
Patrick Capaul	Isabella Wieland
Eligi Derungs	Otmar Seiler
Roger Alig	Prisca Bigliel
René Spescha	Gion Tschuor
Clau Solèr	Michel Decurtins
Martina Werro	Gion Caviezel
Arno Camenisch	Giusep Giuanin Decurtins
	Mirco Manetsch
	Peter Kreiliger
	Bernard Bearth
	Corina Schmed
	Ursin Lechmann
	Prisca Bundi
	Flurina Cajochen
	Renato Alig
	Alexi Baselgia
	Daniela Jeitziner
	Gionduri Maissen
	Rosvita Barenius

Eksempler på sursilvan

Jeu hai entupau ella sonda vargada = jeg har møtt henne forrige lørdag

Nus vein telefonau ad els = Vi har ringt til dem

Jeu clomel tei dallas siat = Jeg ringer deg klokka syv

Jeu dun il cudisch alla scolasta = Jeg gir boka til lærerinna

Pren tia collega cun tei = Ta din kollega med deg

Jeu vesel memez el spieghel = Jeg ser meg selv i speilet ( maskulin )

Jeu vesel memezza el spieghel = Jeg ser meg selv i speilet ( feminin )

Ins discuora romontsch en quei vitg = Man snakker retoromansk i denne landsbyen

Ins sa buca dir quei aschia = Man kan ikke si dette slik.

Ella ha capiu ei immediat = Hun har forstått det straks

Igl ei bi oz = Det er fint i dag

Oz eis ei stau bi = I dag har det vært fint

Igl ei las otg = Den ( klokka ) er åtte

Eis ei gia las otg ? = Er den allerede åtte ?

Il referat che ti has fatg ei staus interessants = Referatet som du har gjort ( laget ) har vært interessant

Il vitg, danunder ch´els vegnan, ei fetg bials = Landsbyen som de kommer fra, er veldig fin

Quei ch´ella ha detg, constat buc = Det som hun har sagt, stemmer ikke

A tgi has ti telefonau ? = Til hvem har du ringt ?

Fai tgei che ti vul = Gjør hva du vil

Tgei cudisch has ti elegiu ? = Hvilken bok har du valgt ?

El vegn a telefonar ils proxims dis = Han kommer til å ringe de neste dagene

Nus vegnin a pagar il quen aschi spert sco pusseivel = Vi kommer til å betale regninga som fort som mulig

Els van en vacanzas damaun = De går ( drar ) på ferie i morgen

Sche vus vesses temps, savessen nus ir a kino questa sera = Hvis dere hadde tid, kunne vi gå på kino i kveld

Melodier på sursilvan

Sang og musikk er høyt verdsatt i Graubünden, særlig folkemusikk. Det er mange sangkor i denne kantonen, både mannskor, blanda kor og barnekor. Folkemusikk, orkestermusikk og brassband er også ofte å høre i Radio Rumantsch, særlig i programposten Artg musical^{[død lenke]}. Det synges både på retoromansk og tysk.

• Melodien "di per di^{[død lenke]}" med tekst på sursilvan og klipp med solisten Ursina Giger og brassbandet.
• Melodien «mund magic» med tekst på sursilvan.
• Melodien «adina uss, mai enzacu^{[død lenke]}» med tekst på sursilvan.
• Melodien «viva tia veta^{[død lenke]}» med tekst på sursilvan.
• Melodien «pirats^{[død lenke]}» med tekst på sursilvan.
• Melodien «tgei^{[død lenke]}» med tekst på sursilvan.
• Melodien "tuorna" med tekst på sursilvan. Solisten Simona Caminada er fra Castrisch ved Glion / Ilanz i Nedre Surselva.

Eksterne lenker

• Interaktiv ordbok sursilvan - tysk.
• Interaktiv ordbok engelsk - alle 5 retoromanske skriftnormer og RG ( Rumantsch Grischun )
• Kursserien "En Lingia Directa 1 Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine." (ELD 1) med tekstene fra kursets CD-plater.
• Kursserien "En Lingia Directa 2 Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine." (ELD 2) med tekstene fra kursets CD-plater.
• Svar på øvingsoppgaver^{[død lenke]} fra kursserien "En Lingia Directa 1" sitt arbeidshefte.
• Svar på øvingsoppgaver Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. fra kursserien "En Lingia Directa 2" sitt arbeidshefte.
• Hefte med tall og fakta om retoromansk, utgitt av Lia Rumantscha på tysk.
• Hefte med tall og fakta Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. om retoromansk, utgitt av Lia Rumantscha på retoromansk (Rumantsch Grischun, RG, felles skriftspråk lansert 1982).
• Kart og stedsnavn i Graubünden^{[død lenke]}. Dra i kartet for neste landsby.
• Detaljert kart over kanton Graubünden.
• Retoromansk internettradio.
• Ord og uttrykk på sursilvan
• Kurs i sursilvan i Graubünden
• Kurs i sursilvan for nedlastning
• Artikkel om sursilvan i Lexicon Istoric Retic.
• Ferieportal med mulighet for bestilling av brosjyrer om Graubünden. "Wander-Karte, Graubünden : Weit wandern" er kart over kanton Graubünden.
• "Die Entstehung der romanischen Idiome Graubündens". Tysk dokument om de 5 retoromanske dialektene i Sveits.