From Wikipedia, the free encyclopedia
Et supermassivt sort hull er et sort hull med en masse på 105 til 1010 (hundre tusenvis til flere titalls milliarder) solmasser. Det er sannsynlig at noen, for ikke å si alle galakser (inkludert Melkeveien) har et supermassivt sort hull i midten. Det er også trolig at to hull kan «samarbeide» i midten av en galakse i en kort periode.
Supermassive sorte hull har egenskaper som skiller dem fra mindre sorte hull. Gjennomsnittstettheten til et supermassivt sort hull kan være veldig liten. Den kan faktisk være mindre enn tettheten til vanlig luft.
Det er mange teorier om hvordan sorte hull av denne størrelsen dannes. Den mest åpenbare er at et vanlig hull har utvidet seg. En annen teori er at stjernestøv med flere hundre tusen solmasser danner en kjempestjerne. Stjernen vil kollapse direkte inn i et sort hull uten en supernovaeksplosjon. Da blir ikke massen skutt ut i rommet eller etterlate seg et sort hull som en rest. Det sorte hullet er alt som blir etterlatt. Det som er vanskelig med å forme et supermassivt sort hull er at det trenger nok masse samlet på et lite nok volum. Det trenger også veldig lite vinklet fremdrift.
I mai i 2004 bekjentgjorde Paolo Padovani og hans samarbeidere deres oppdagelse av 30 supermassive hull utenfor Melkeveien som tidligere var ukjente. Oppdagelsen viste også at det er minst dobbelt så mange sorte hull av denne typen enn man trodde før. Den teori som er mest sannsynlig i dag er at alle galakser har et supermassivt sort hull i midten. De fleste er «inaktive» og ikke tiltrekker seg særlig mye masse. 8. januar 2008, ble et sort hull med den største massen vi har sett hittil, oppdaget. Det har ca. 1.8x1010 solmasser, og er kjent som OJ287.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
