![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1c/St%25C3%25A5le-Storl%25C3%25B8kken_06n3785.jpg/640px-St%25C3%25A5le-Storl%25C3%25B8kken_06n3785.jpg&w=640&q=50)
Ståle Storløkken
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ståle Storløkken (født 19. februar 1969 på Lillehammer) er en norsk jazzmusiker (piano, synthesizer) og komponist, mest kjent for sine elektroniske «lydlandskap».
Ståle Storløkken | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 19. feb. 1969[1]![]() Dombås | ||
Beskjeftigelse | Jazzmusiker, komponist, pianist, musiker ![]() | ||
Utdannet ved | NTNU Trøndertun folkehøgskole | ||
Ektefelle | Tone Åse | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Supersilent | ||
Han har vært fast i bandene Veslefrekk og Supersilents utgivelser i perioden fra 1989; videre har han spilt med Audun Kleives «BIT» og «Generator X» på flere utgivelser, i Terje Rypdals «Skywards»-besetning, med slagverkeren Thomas Strønen (Humcrush, 2004) og med Terje Isungset (Floating Rhythms). Sammen med Nikolai Eilertsen og Torstein Lofthus utgjør han jazz/rock-trioen elephant9.
Storløkken har figurert på utgivelser med Bodega Band (en flik av, 1993), med Håvard Lund (Letters, 1996), Eldbjørg Raknes (Der bor en baker, 1999), Sverre Gjørvad (Denne pytten er et hav, 2003), Tor Haugeruds «MisterYtor»-band, og med sin kone Tone Åse i orkesteret BOL (1995–). Han var også med i Jan Gunnar Hoffs «Free Flow Songs»-oppsetning til Vossajazz 2005. I 2012 gav han sammen med Motorpsycho ut The Death Defying Unicorn. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2012 i klassen rock. I mars 2019 ga han ut sitt første soloalbum, albumet The Haze of Sleeplessness og ble for det nominert til Spellemannprisen 2019 i åpen klasse.[2] Han fikk Buddyprisen for 2019.[3]