Struthette
From Wikipedia, the free encyclopedia
Struthette,[1], også kalt chaperon[2] eller i fordansket form kaprun,[3] kravehette,[4] hetteslag og annet, er et historisk hodeplagg formet som en kort skulderkappe med hette. Hettespissen smalner i en «strut» bak, en trang tut eller et båndliknende vedheng som har gitt plagget navn. Kragehetter i forskjellige varianter var vanlig klesplagg i europeisk middelalder, også i Norden. Mennene hadde gjerne lang hale på hetta, kvinnene kort.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Pieter_Bruegel_d._%C3%84._035.jpg/640px-Pieter_Bruegel_d._%C3%84._035.jpg)
På 1300-tallet ble det mote å legge de trange og varme hetteslagene som en hatt oppå hodet. Denne bruken førte til turbanliknende hodeplagg med nedhengende draperier som ble båret av overklassen i gotikken på 1400-tallet.
Både tidlige kragehetter og de overdådige turbanene som uviklet seg seinere, ble kalt chaperon på fransk, eller kapruner i Norden.