Stormvloedkering Hollandse IJssel
From Wikipedia, the free encyclopedia
Stormvloedkering Hollandse IJssel (no.: Springflobarrieren Hollandske IJssel) er det første av byggverkene som ble oppført under Deltaprosjektet (ned.: Deltawerken).
Stormvloedkering Hollandse IJssel | |||
---|---|---|---|
Land | Nederland | ||
Ligger ved | Hollandse IJssel | ||
Grunnlagt | 1959 | ||
Oppkalt etter | Jacob Algera | ||
Stormvloedkering Hollandse IJssel 51°55′02″N 4°34′45″Ø | |||
Barrieren er bygget over elven Hollandse IJssel i den nederlandske provinsen Zuid-Holland, like ved stedet elven går over i elven Nieuwe Maas, øst for Rotterdam, mellom Capelle aan de IJssel og Krimpen aan den IJssel. Den har en direkte forbindelse med Nordsjøen via Rotterdam, og kan dermed være utsatt for oversvømmelse ved springflo. Dette kan få katastrofale følger, da området rundt denne elven både er et av Nederlands lavestliggende og samtidig et av de tettest befolkede.
Det var flere grunner til å bygge en slik barriere istedenfor å stenge elven med en demning:
- den er en av de dypeste og viktigste rutene for skipstrafikken til og fra Tyskland.
- tidevannet sørger for at elvevannet forblir ferskvann, en demning kunne ha forårsaket en flytting av grensen for saltvann lengre mot vest.
- en demning kunne forårsake at saltvann ville komme til å strømme inn i polderne rundt elven. Dermed ville drikkevannet i store deler av Zuid-Holland bli forurenset.
- byen Gouda ville trenge et nytt kloakkrenseanlegg og et nytt kloakknett siden det rensede vannet ikke lengre kunne strømme til Nordsjøen. For en gammel by er dette meget vanskelig å gjøre.
- langs Hollandse IJssel ligger flere skipsverft som bygger skip på opptil 2000 tonn. Disse skipene ville trenge en egen sluse, videre ville en sluse for vanngjennomstrømning måtte bygges og en for elvetrafikken til og fra Tyskland. For realisere dette var ikke Hollandse IJssel bred nok.
Løsningen ble å bygge en barriere som kunne lukkes om vannet steg så høyt at sikkerheten til områdene rundt ble truet, eller om man venter springflo. Slik ville ikke skipsfarten bli hindret. Barrieren består av to åtti meter brede slusedører. Hver av disse er hengt opp mellom to betongtårn. Ved (truende) høyvann senkes dørene vertikalt slik at elven stenges. Så lenge vannet ikke stiger høyere enn til 2,5 meter over NAP er dørene åpne og kan skipsfarten foregå uhindret under dem. Ved siden av barrieren ligger en sluse som vanligvis brukes av skip som er for høye til å passere under slusedørene, men når dørene er stengt kan skip bruke den for å passere barrieren.
Som man senere gjorde i Zeeland, brukte man her byggingen av barrieren som en mulighet til å anlegge en fergeløs forbindelse mellom området Krimpenerwaard og resten av Zuid-Holland. En bro ble inkludert i designet for springflobarrieren på en slik måte at broens underside ligger høyere enn toppen av slusedørene når de er helt åpne. Fylkesvei N210 passerer i dag over denne broen. 18. januar 1954, kort tid etter den store oversvømmelsen i 1953, begynte forberedelsene for byggingen av denne barrieren. Den 6. mai 1958 ble den ene slusedøren stengt på prøve for første gang. 22. oktober samme år ble springflobarrieren offisielt åpnet, og fikk konstruksjonen navnet "Algerabrug" (no.: Algerabroen). Den ble oppkalt etter minister Jacob Algera som trådte av tolv dager tidligere. Maeslantkering som ble ferdigstilt i 1997 har sørget for at barrieren over Hollandse IJssel egentlig ikke lengre er nødvendig. Den brukes fremdeles og stenges ved sterk storm, noe som inntreffer fem til seks ganger hvert år. Årsaken til dette er at Maeslantkeringen ikke styres av mennesker, og kun stenges når forholdene regnes som ekstreme. Stormvloedkering Hollandse IJssel styres derimot av mennesker og kan dermed lettere stenges ved behov.