Maeslantkering
From Wikipedia, the free encyclopedia
Maeslantkering er en springflobarriere bygget over Nieuwe Waterweg i den nederlandske provinsen Zuid-Holland. Landhodene ligger ved Rozenburg (på øyen Rozenburg) og Hoek van Holland vest for Rotterdam. Sammen med Hartelkeringen utgjør den Europoortkeringen, den nyeste delen av Deltaprosjektet (ned.: Deltawerken). Barrieren ble bygget av 600 arbeidere i perioden 1991–1997 og kostet rundt 800 millioner gylden (mer enn 450 millioner euro, årlig vedlikehold og bemanning koster rundt fem millioner euro).[1] 10. mai 1997 foretok dronning Beatrix den offisielle åpningen. 16.30 samme dag ble barrieren stengt for første gang – samtidig med modellen av den som er bygget i Madurodam. Denne barrieren stenges, som Hartelkeringen, automatisk når vannstanden når 3 meter over NAP – hittil har det bare skjedd én gang, 21. desember 2023[2].
Maeslantkeringen ble bygget for å beskytte havneområdet ved Rotterdam (som Europoort er en viktig del av) og omliggende byer, tettsteder og landbruksområder mot oversvømmelse. Totalt er det rundt en million mennesker bosatt i området. Opprinnelig ville man gjøre dette ved å forsterke dikene innover i landet, opp til 50 kilometer fra Nordsjøen.
Ved springflo sørger computersystemet for Europoortkeringen (Hartelkering og Maeslantkering) for at barrieren lukkes, og programmet arbeider uavhengig av om mennesker er til stede eller ikke. Dette betyr at det stilles meget høye krav til systemet, som er satt opp slik at feilfunksjon forhindres så vidt mulig. Fysisk er barrieren bygget opp av to enorme dører (22 meter høye og 210 meter lange sirkelsegmenter), som hviler på land når den er åpen. Disse fylles med vann når de er bragt i rett posisjon og kommer dermed til å hvile på en terskel på elvebunnen. For å unngå skader på dørene, stenges de ikke helt. Det er en åpning på omtrent 1,5 meter[3] mellom dem når de lukkes. Dørenes hengsler er spesielle, ikke bare måtte de kunne bevege dem horisontalt, men også vertikalt. Maeslantkeringens hengsler var da barrieren ble bygget verdens største kuleledd, kulene er ti meter i diameter og veier 680 tonn. Dørene «kjøres» på plass av redundante 5-sylinder hydrauliske motorer, ved hjelp av en tannhjulsoverføring. Vertikalt sett er motorene fritt opphengt, slik at de virker uansett vannstand.
For computerprogrammaturen som brukes i Europoortkeringen, Beslis- en Ondersteunend Systeem (BOS) (no.: Beslutnings- og støttesystemet), ble departementet for transport, offentlige arbeider og watermanagement sammen med CMG tilkjent de Innovatieprijs 1998 fra Computable IT Award's jury. De følgende personene mottok prisen: for departementet Stanley Deighton og Ton Rohde, mens Franc Buve, Klaas Wijbrans og Frans van Kruijssen representerte CMG.[4]