britisk teoretisk fysiker, kosmolog og forfatter From Wikipedia, the free encyclopedia
Stephen William Hawking (født 8. januar 1942 i Oxford i Storbritannia, død 14. mars 2018 i Cambridge[76][77]) var en britisk teoretisk fysiker, kosmolog og forfatter. Han var forskningsleder ved senteret for teoretisk kosmologi ved Universitetet i Cambridge. Fra 1979 til 2009 hadde han det lucasianske matematikkprofessoratet i Cambridge. Han er særlig kjent for sin forskning på sorte hull og beregning av stråling fra sorte hull kalt Hawking-stråling. Han forsket også på hvordan den generelle relativitetsteorien kan forbindes med kvantemekanikk. Han var talsmann for «mange-verdener tolkningen» av kvantemekanikken.
| Stephen Hawking | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. jan. 1942[1][2][3][4] Oxford[5] Storbritannia[6] | ||
| Død | 14. mars 2018[7][8][9][3] (76 år) Cambridge[10][5] | ||
| Beskjeftigelse | Teoretisk fysiker, kosmolog, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Bachelorgrad (1962) doktorgrad (1966) | ||
| Utdannet ved | 6 oppføringer
University College (1959–1962) (studieretning: fysikk, akademisk grad: bachelorgrad)
Trinity Hall (1962–1966) (akademisk grad: doktorgrad, doktorgradsveileder: Dennis W. Sciama, doktorgradsavhandling: Properties of expanding universes)[11] St Albans School (1952–) University of Cambridge[12] St Albans High School for Girls Byron House School | ||
| Doktorgrads- veileder | Dennis W. Sciama | ||
| Ektefelle | Jane Wilde Hawking (1965–1991) (avslutningsårsak: skilsmisse)[13] Elaine Mason (1995–2006) (avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
| Far | Frank Hawking[14] | ||
| Mor | Isobel Eileen Hawking[14] | ||
| Barn | Lucy Hawking[5] Robert Hawking Tim Hawking | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia[5][15] | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey[16] | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Royal Society of Arts (1974–)
Det pavelige vitenskapsakademi (1986–)[17] American Philosophical Society (1984–)[18] National Academy of Sciences (1992–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[19][20] Royal Society (1974)[21] American Academy of Arts and Sciences STARMUS-festivalen | ||
| Utmerkelser | 43 oppføringer
Albert Einstein-medaljen (1979)[22]
Wolfprisen i fysikk (1988)[23] Copleymedaljen (2006)[24][25] Presidentens frihetsmedalje (2009)[26] Special Breakthrough Prize in Fundamental Physics (2013)[27] Companion of Honour (1989)[18][28] Eddingtonmedaljen (1975)[29] Royal Astronomical Societys gullmedalje (1985)[30] Kommandør av Order of the British Empire (1982)[28] Naylorprisen (1999)[31] Oskar Klein-medaljen (2003)[32] Hughesmedaljen (1976)[33] Royal Society Science Books Prize (2002)[34] Albert-medaljen (1999)[35][36] Michelson–Morley Award (2003)[37] Fonseca Prize (2008)[38] Pius XI Medal (1975)[39] Maxwell Medal and Prize (1976)[40] Dirac-medaljen (1987)[41] Adams Prize (1966) Andrew Gemant Award (1998)[42] The James Smithson Bicentennial Medal (2005)[43] NSS Robert A. Heinlein Memorial Award (2012)[44] Fyrsten av Asturias' pris for enighet (1989)[45] Æresdoktor ved Harvard University (1990)[28] Æresdoktor ved Universitetet i Oxford (1978)[46] Marcel Grossmann Award (1991) (deles ut av: ICRANet)[47] Franklinmedaljen (1981)[48] BBVA Foundation Frontiers of Knowledge Award (2015)[49] Bodleymedaljen (2015)[50] Det spanske forskningsrådets gullmedalje (1989)[51] Albert Einstein Award (1978) Fellow of the Royal Society of Arts Æresdoktor ved Princeton University Æresdoktor ved universitetet i Cambridge (1989)[52] Dannie Heinemanprisen for matematisk fysikk (1976)[53][54] Lilienfeld Prize (1999)[55][56] Fyrstinnen av Asturias-prisene Fundamental Physics-prisen Fellow of the Royal Society (1974) Member of the National Academy of Sciences of the United States (1992) Order of the British Empire Order of the Companions of Honour | ||
| Arbeidssted | Gonville and Caius College (1965–1969) (verv eller stilling: vitenskapelig ansatt)[57] Matematikkfakultetet ved universitetet i Cambridge (1962–1965)[57] Perimeter-instituttet for teoretisk fysikk (2008–2018) (avslutningsårsak: personens død)[58] University of Cambridge (–2018) (avslutningsårsak: personens død)[59][60] California Institute of Technology (1970–1975)[61] | ||
| Fagfelt | Den generelle relativitetsteorien, kvantegravitasjon, teoretisk fysikk,[62] kosmologi, anvendt matematikk,[62] universet,[62] sort hull[62] | ||
| Doktorgrads- studenter | 42 oppføringer
Don Page[12]
Wu Zhongchao Marika Taylor[12][63] Fay Dowker[12][64] Bruce Allen[12][65] Raphael Bousso[12][66] Bernard Carr[12][67] Christophe Galfard[12][68] Malcolm Perry[12][69] Raymond Laflamme[12][70] Thomas Hertog[12][71] Gary Gibbons[12][72] Jonathan Halliwell[73] Christopher Pope[12] Ian Gordon Moss[12] Andrew Chamblin[12] Peter David D'Eath[12] Nicholas P. Warner[12] Alan Yuille[12] James D. E. Grant[12] Harvey Reall[12] Simon Frederick Ross[12] Friedel Epple[12] James Sparks[12] Mike Cassidy[12] Paul Davis[12] Mike Fawcett[12] Justin D. Hayward[12] Christopher J. Hunter[12] Alan Lapedes[12] Julian Luttrell[12] Oisin MacConamhna[12] Tim Prestidge[12] Chris Prior[12] Paul Shellard[12] Brian Whitt[12] Zhong Chao Wu[12] Daksh Lohiya[12] Stephen Theodore Siklos[12] Ricardo Monteiro[12] GianPaolo Procopio[12] Glenn Lyons[12] | ||
| Kjent for | 7 oppføringer
| ||
| Signatur | |||
 | |||
Hawking var særlig kjent for sin formidling av moderne fysikk, relativitetsteori og kosmologi gjennom populærvitenskapelige bøker.
Stephen Hawking var sønn av tropelegen Frank Hawking og Isobel Walker.[78]
Foreldrene bodde i London, men under blitzen i andre verdenskrig flyttet de til Oxford for å sikre sønnen en tryggere oppvekst. Da han var åtte år gammel, flyttet familien til St. Albans i Hertfordshire, rundt 30 kilometer nord for London, der han gikk på St. Albans School.
Kort tid etter at Hawking fylte 21 ble han diagnostisert med en uspesifisert uhelbredelig sykdom, senere identifisert som den degenerative motonevronsykdommen amyotrofisk lateralsklerose.[78] Lidelsen bandt ham til rullestolen og tok senere fra ham alle muligheter til å kommunisere direkte med omverdenen. Han arbeidet derfor med en spesiell språkdatamaskin som ble styrt av øynene og enkelte muskler i ansiktet. Dette satte ham i stand til å holde foredrag, føre samtaler og mer.
Som elev ved St Albans school vant Hawking et studiestipend i fysikk ved University College Oxford der han ble uteksaminert i 1962. Deretter begynte han å studere kosmologi ved Trinity Hall i Cambridge. Førstevalget hans som veileder, Fred Hoyle, var så ettertraktet blant studentene at Hawking valgte den for ham ukjente Dennis Sciama. Valget viste seg å være heldig da Hoyle var tilhenger av den tidsriktige, men ufruktbare steady-state-teorien, stilte Sciama seg positiv til teorien om at universet har sitt utspring i et enkelt, voldsomt utbrudd av energi og masse.[79]
Etter å ha fått tittelen ph.d., ble Hawking først Research Fellow og senere Professorial Fellow ved Gonville and Caius College.
I 1973 forlot Hawking Institute of Astronomy og kom til Department of Applied Mathematics and Theoretical Physics hvor han i 1979 ble den 17. Lucasian Professor of Mathematics, den samme tittelen som Isaac Newton fikk i 1669.[78]
Hawking var gift med Jane Wilde fra 1965 til 1995 og fikk tre barn med henne, Robert, Lucy og Timothy. Mellom 1995 og 2007 var han gift med Elaine Mason, en av hans tidligere pleiere.[78]
Hawkings gjennombrudd som kosmolog kom i 1970. Bakgrunnen var et matematisk teorem utarbeidet av Roger Penrose, som ved hjelp av noen forutsetninger viser at den generelle relativitetsteorien innebærer at når svært massive stjerner kollapser fører det til en singularitet, et område der tidrommet har uendelig kurvatur. I samarbeid med Penrose forsto Hawking at det samme matematiske teoremet kunne brukes på universet som hele, dvs. at universet kan ha oppstått av en singularitet der de kjente fysiske lovene er brutt sammen.
I 1974 anvendte Hawking kvantemekanikk for å vise at svarte hull må avgi energi og tilslutt forsvinne, og hevdet at all informasjon som det svarte hullet inneholdt med det ville være borte for alltid. Synspunktet strider mot kvantemekanikkens mest grunnleggende lover og møtte atskillig motbør. Seinere kom Hawkings til at informasjonen er lagret i det svarte hullets hendelseshorisont og blir kodet tilbake i strålingen som det svarte hullet avgir.[78][80]
Ifølge teorien om kosmisk inflasjon gikk det unge universet gjennom en periode med rask ekspansjon, og i 1982 var Hawking blant de første som viste hvordan kvantefluktuasjoner, dvs små variasjoner i massedistribusjonen, kunne lede til ansamlinger av galakser i universet. I disse små krusningene ligger spiren til stjerner, planeter og livet slik vi kjenner det.[80]
Gjennom flere tiår forsøkte Hawking å forene relativitetsteori og kvantemekanikk i den hensikt å presentere en storforent teori (grand unified theory eller GUT) som omfatter og beskriver hele universet, fra mikro- til makrokosmos.[81]
Hawking skrev flere populærvitenskapelige bøker om moderne fysikk, den mest kjente er Univers uten grenser,[82] engelsk originaltittel A Brief History of Time, som kom ut i år 1988. Boka forklarer relativitetsteori og kosmologi. Boka solgte 10 millioner eksemplarer globalt og er regnet som er en av tidenes mest suksessfulle populærvitenskapelige bøker.[83] Hawking fikk også bred mediedekning og nådde fram til et stort publikum utenfor fagverdenen. De siste årene av sitt liv advarte Hawking om at menneskeheten trues av roboter, klimaendringer, atomkrig og virus framstilt ved hjelp av genteknikk. Budskapet hans var at menneskeheten må ha planene klare for å håndtere disse truslene.[81]
I 1982 ble Hawking utnevnt til kommandør av Order of the British Empire, han ble tildelt Wolf-prisen i fysikk i 1988 og i 1989 mottok han Order of the Companions of Honour.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
