Steen Andersen Bille (1751–1833)

Steen Andersen Bille (født 22. august 1751, død 15. april 1833) var en dansk admiral, Gehejmestatsminister og innehaver av storkors av Dannebrogordenen.

For andre personer med navnet Steen Bille, se pekersiden Steen Bille

Steen Andersen Bille
Født		22. aug. 1751[1] Assens
Død		15. apr. 1833[1] (81 år) København
Beskjeftigelse		Politiker, marineoffiser
Far		Daniel Ernst Bille
Barn		Steen Andersen Bille
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Gravlagt		Holmens kirkegård
Steen Andersen Bille på Commons

Unge år

Steen Andersen Bille ble født 22. august 1751 i Assens, faren var Daniel Ernst Bille, sjøoffiser og kontreadmiral. Selv om han var svakelig av kroppsbygning begynte han allerede i 11-årsalderen sin tjeneste i den dansk-norske marine som kadett. I 1768 ble han utnevnt til sekondløytnant og tjenestegjorde på linjeskipet «Norske Løve» under sin far. I 1773 ble han premierløytnant og i 1775 fikk han sin første kommando over et fartøy.

I 1777 reiste Bille til Dansk Vestindia for å overta kommando over en liten armert brigg og tjenestegjorde der i 2 år, for tjeneste ble han påskjønnet av generalguvernøren, general Clausen. Straks etter tilbakekomst til Danmark i 1779 reiste han på nytt ut, som nestkommanderende med fregatten «Bornholm».

I 1780 ble Bille utnevnt til kapteinløytnant og fikk tjenestefri for å føre handelsfartøyet «Kjøbenhavn» tilhørende Asiatisk Kompagni på en reise til selskapets handelsstasjon i Trankebar i India. Seilasen var langvarig, før ankomst Kappstaden brøt det ut skjørbuk og 12 av besetningen døde. I 1784 returnerte Bille med fartøyet til Danmark og tok da en lengre periode rekonvalsens grunnet dårlig helse, tiden ble benyttet til reiser, dels til bad i Tyskland og han foretok også en reise til Paris.

Nye tokt

I 1788 tok Bille på ny fatt på sin sjømilitære karriere og hadde en rekke sjefskommandoer, året etter, som kaptein var han flaggkaptein under admiral Schindel på linjeskipet «Den præktige». I 1790 var han sjef under et tokt med fregattene «Kronborg» og «Havfruen» og var skipssjef på sistnevnte fartøy. Etter flere andre kommandoer var han skipssjef i 1795 på fregatten «Frederiksværn» med kadetter og ble vel ansett av de vordende sjøoffiserer.

Konvoiering i Middelhavet

I 1797 ble Bille beordret til Middelhavet som sjef på fregatten «Najaden» for å beskytte dansk-norske handelsfartøy mot kapervirksomhet fra spanske, franske, engelske fartøy og sjørøveri fra barbareskpirater. Den 2. mai 1797 ankom «Najaden» under Billes kommando Malta, hvor også briggen «Sarpen» og et tredje, mindre dansk-norsk fartøy lå. Berberstaten Tripolis hadde erklært det nøytrale Danmark-Norge krig og Billes styrke nådde Tripoli den 15. mai, dagen etter angrep han og etter 2 timers kamp flyktet fienden tilbake til havnen som Bille så blokkerte. Den 25. mai lyktes Bille å oppnå fred med Tripoli.

Bille fortsatte å patruljere i Middelhavet frem til 1801 med en styrke som etterhvert besto av 3 fregatter og 2 brigger og handelsskipene ble beskyttet, dels ved konvoiering og dels ved forhandlinger med de ulike parter. For sin glimrende innsats ble han etterhvert utnevnt til kommandørkaptein og kammerherre. Bille var i tjeneste i Middelhavet til begynnelsen av 1801, da han ble kalt tilbake til Danmark.

Krig mot England

Angrepet på Københavns red, de engelske fartøy i forgrunnen, København by i bakgrunnen, maleri av Nicholas Pocock

Danmark-Norges nøytralitet under napoleonskrigene fikk sitt grunnskudd ved Angrepet på Københavns red den 2. april 1801, og Steen Bille var da kommandant for defensjonens venstre fløy med linjeskipene «Danmark», «Trekroner», fregatten «Iris», briggene «Sarpen» og «Nidelven» og en rekke mindre kanonbåter. Samme år hadde Bille kommando over linjeskipet «Norge», det ble hans siste skipskommando. I 1803 ble han deputert i Admiralitetskollegiet og i 1804 ble han utnevnt til kommandør.

Da situasjonen tilspisset seg i 1807 ble han utnevnt til kommanderende under general Peymann og sjef for sjøforsvaret. Den engelske overmakten ved slaget om København var stor og den dansk-norske flåtestyrken fikk ikke mye utrettet, men kom fra slaget med æren i behold, tross tapet av flåten. Etter flåtetapet var Steen Bille drivende i arbeidet med å opprette en ny dansk-norsk flåte av mindre kanonbåter.

Siste år

Steen og Wilhelmines gravminne på Holmens kirkegård.

Ved fredsslutningen deltok Bille i arbeidet som kongelig kommissær ved adskillelsen av Norge fra Danmark, et vanskelig verv som han løste med verdighet og takt. I årene etter steg han videre i gradene, ble viseadmiral i 1825, så første deputert i Admiralitetet og så i 1829 admiral. I 1831 ble han så utnevnt til gehejmestatsminister.

Familie

Steen Bille giftet seg i 1790 med Frederikke Vilhelmine Bornemann (1770–1851), datter av konferensråd og generalauditør Vilh. Bornemann. Paret fikk to sønner og to døtre, den yngste sønnen, Steen Andersen Bille (1797–1883) ble også sjøoffiser og nådde grad av viseadmiral.

Referanser

1. Dansk biografisk leksikon, oppført som Steen Bille, Dansk Biografisk Leksikon-ID Steen_Bille_-_søofficer^{[Hentet fra Wikidata]}

Eksterne lenker

• Fra Dansk Biografisk Lexikon, Gyldendalske Boghandels Forlag, København 1888

Portal: Danmark