Norges statsråd
From Wikipedia, the free encyclopedia
Statsrådet er et råd bestående av statsministeren og minst syv andre medlemmer utpekt av Kongen. Statsrådet er både et kabinett og et kongelig råd (jf. Storbritannias konstitusjon). Medlemmene av statsrådet har alle tittel statsråd[1] med unntak av statsministeren og utenriksministeren som tituleres slik. Som regel styrer statsrådene hvert sitt departement[2], men både statsråd uten portefølje og to statsråder med saksansvar innunder samme departement forekommer.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Monarkiet i Norge |
Norges statsråd • Hoffet • Garden • Kronregaliene • St. Olavs Orden • Fortjenstordenen • Kongens fortjenstmedalje • Nyttårstale • «Alt for Norge» • Kongesangen • Kongeflagget |
Kongehuset |
Harald V • Sonja • Haakon • Mette-Marit • Ingrid Alexandra |
Kongerekken |
Haakon VII • Maud • Olav V • Märtha • Arvefølgen • Valgspråk • Huset Glücksburg • Mausoleet |
Kongens boliger |
Slottet • Bygdøy • Oscarshall • Skaugum • Kongsseteren • Prinsehytten • Gamlehaugen • Stiftsgården • Ledaal • Kongeskipet |
Andre familiemedlemmer |
Kongen utpeker kun medlemmer som har støtte i Stortinget (parlamentarisme). Mellom 1884 og 2007 ble parlamentarismen praktisert med grunnlag i konstitusjonell sedvane. I 2007 ble parlamentarismen lovfestet gjennom ny § 15 i Grunnloven.
Noen selvstendig beslutningsmyndighet har statsrådet ikke etter Grunnloven (med mindre kongen er indisponert og har delegert Kongens myndighet til Statsrådet jf. bestemmelser i Grunnloven). Forfatningsutviklingen har imidlertid ført til at det faktisk er statsrådet, dvs. regjeringen, som bestemmer, mens Kongen kun underskriver. Denne forskyvningen av maktforholdet har satt merker etter seg i språkbruken. I vanlig tale bruker en nå gjerne uttrykket regjeringen om statsrådet. Når Grunnloven taler om Regjeringen, mener den imidlertid noe annet, nemlig Kongen i statsråd eller mer i sin alminnelighet den utøvende makt.[3]