Statsarkivet i Hamar
From Wikipedia, the free encyclopedia
Statsarkivet i Hamar er en del av Arkivverket. Institusjonen ble opprettet i 1917. Statsarkivets oppgaver er å ta vare på og tilgjengeliggjøre arkivmateriale fra den lokale og regionale statsadministrasjonen i Innlandet fylke. Statsarkivet skal primært ta vare på og tilgjengeliggjøre arkivmateriale fra den lokale statsadministrasjonen innen fylket, men tar også i mot bevaringsverdige privatarkiver. Arkivet har i dag ca. 10 000 hyllemeter arkivmateriale, derav 600-700 hyllemeter privatarkiv etter bedrifter, foreninger og enkeltpersoner (ca. 300 enkeltarkiver). Av større privatarkiver kan nevnes brenneriene Løiten, Atlungstad og Strand, bankarkiver og arkivet til Rena Kartonfabrik A/S. Materialet strekker seg fra 1600-tallet til 1990-årene.
Statsarkivet ligger i nye Basarene, ved Stortorget.
Stiftsarkivet i Hamar ble opprettet 1. juli 1917 (etter stortingsvedtak 29. mars samme år) ved at Hamar stift (Kristians amt og Hedmarkens amt) ble skilt ut fra embetsdistriktet til Stiftsarkivet i Kristiania. Det oppstod en lokaliseringsstrid mellom Lillehammer og Hamar, der Hamars posisjon som stiftsstad gjorde utslaget. Ved opprettelsen fikk det nye stiftsarkivet lokaler i Vangs Sparebanks nybygg i Parkgata 2. I 1958 flyttet statsarkivet til Strandgata 71, og i 1991 videre til Basarene i Lille Strandgate 3.
I 2005 startet arbeidet med relokalisering av statsarkivet til Åker gård, etter at eiendommen ble kjøpt av staten med det formål å opprette et arkivsenter. Arbeidet ble stanset i 2008 etter innsigelser fra Riksantikvaren. Det ble gjort et nytt framstøt i saken om flytting av statsarkivet til Åker i 2013, men prosjektet strandet grunnet økonomi.
Høsten 2023 ble det satt av penger til nytt regionalt historiesenter på Domkirkeodden. Statsarkivet i Hamar vil bli samlokalisert i dette bygget [1].
Statsarkivet i Hamar arbeider også med digitalt skapte arkiver. Statsarkivet har ansvar for fagsystemer fra Skatteetaten (Likningsregistre, enhetsregistre) og fra NAV (trygd). Arkivmaterialet tas i mot, testes og godkjennes i Hamar og sendes videre til Riksarkivet for bevaring i Arkivverkets digitale sikringsmagasin.
Statsarkivene har tradisjonelt hatt egne konserveringsavdelinger for papirkonservering. Dersom arkivmaterialet var skadet etter mye bruk eller av andre årsaker, ble det foretatt reparasjoner. Protokoller kunne få ny innbinding og papirdokumenter kunne forsterkes. Prinsippet har primært vært at alle inngrep skulle være reversible. Papirkonservering foretas i dag i liten eller mindre grad av flere årsaker. Blant annet har synet på arkivmaterialet som gjenstand eller objekt, endret seg med tiden. Tidligere var det innholdet i kilden som var mest fokusert mens nå verdsettes i større grad objektet som uttrykk for tiden det ble skapt i. Dette har sammenheng med tilgang på ny teknologi og Arkivverkets mest brukte kildemateriale er nå digitalisert og publisert på digitalarkivet. Mye av materialet er også transkribert. Dermed øker tilgjengelighet og brukervennlighet, og selve primærkilden spares for slitasje.
- 1917-1922: Fredrik Scheel (1886–1932)
- 1922-1960: Gunnar Egil Christiansen (1890–1979)
- 1961-1983: Jan Henrik Olstad (1914–2010)
- 1983-2010: Per-Øivind Sandberg (1943–)
- 2010- : Vigdis Stensby (1970–)
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
