Statens Järnvägar

Statens Järnvägar (SJ), formelt Kungliga Järnvägsstyrelsen, var et svensk statlig affärsverk med ansvaret for jernbanen, tilsvarende Norges Statsbaner i Norge.^{[trenger referanse]} Siden starten på 1980-tallet har SJ blitt splittet opp i forskjellige virksomheter og gjort om til aksjeselskaper og andre foretak, på svensk omtalt som «bolagisering», helt til den siste virksomheten ble overført til Trafikverket ved utgangen av 2012.

Statens Järnvägar
Org.form		Statlig affärsverk
Bransje		Jernbane
Etablert		1856
Opphørt		31. desember 2012
Forgjenger(e)		Styrelsen för statens järnvägsbyggnader
Etterfølger(e)		Banverket SJ Green Cargo Jernhusen
Eierandel i		Lund sentralstasjon Svappavaara line
Hovedkontor		Stockholm
Land		Sverige

1. januar 1983 ble AB Swedcarrier etablert som et datterholdingselskap for SJs hel- og deleide datterselskaper innen områder som for det meste ikke omfattet jernbane, sånn som godstransport på vei (Svelast), busstransport og rederivirksomhet.^[1] 1. januar 1990 ble SJs egen bussvirksomhet slått sammen med Swedcarrier-selskapet GDG Biltrafik AB som samtidig endret navn til Swebus AB.^[2] Swebus ble i 1996 privatisert og er i dag den svenske delen av Nobina.

1. juli 1988 ble Banverket skilt ut fra SJ som en forvaltningsmyndighet for alle svenske jernbaneanlegg, inkludert privatbaner, forstadabaner og sporvognslinjer.^[3] Banverket ble 1. april 2010 slått sammen med Vägverket til Trafikverket.

1. juli 1992 ble SJs kombitransportvirksomhet (SJ Kombi) overført til et eget datterselskap, RailCombi AB, med Swedcarrier som eier. I løpet av januar 1993 ble 30 % av aksjene i selskapet solgt til private investorer, men denne andelen ble senere kjøpt tilbake.^[4] I forbindelse med etableringen av CargoNet 1. januar 2002 ble eierskapet for RailCombi overført til det nystartede selskapet i en byttehandel der Green Cargo fikk 45 % av aksjene. 1. januar 2005 endret RailCombi navn til CargoNet AB.^[5]

31. mai 2000 ble det bestemt at SJ skulle «bolagiseres» fra og med 1. januar 2001 etter følgende struktur:^[6]

• SJ AB (tidligere SJ Resor) – persontransport på jernbane
• Green Cargo AB (tidligere SJ Cargo Group) – gostransport på jernbane
• AB Swedcarrier – holdingselskap for øvrige datterselskaper, som tidligere, men med nye utskilte selskaper
  • Jernhusen AB (tidligere SJ Fastigheter) – eiendomsselskap
  • EuroMaint AB (tidligere SJ Teknik) – teknisk vedlikehold
  • TraffiCare AB (tidligere SJ Terminalproduktion) – renhold og klargjøring av tog (solgt i august 2001)
  • Unigrid AB (tidligere SJ Data) – IT-drift (solgt i juli 2001)

Av forskjellige grunner kunne man ikke overføre alt fra det gamle SJ til nye selskap, og man valgte blant annet å beholde noen eiendommer og alle leasingavtaler for jernbanemateriell, og enkelte ansatte med «livstidsansettelse» ble beholdt. Materiellet ble leaset videre ut til operatørselskapene med eksakt like vilkår som fra de eksterne leasinggiverne.^[6] Etter hvert ble flere av de gjenværende eiendelene overført til andre selskaper, og de livstidsansatte forsvant ut, helt til man 1. januar 2013 overførte siste rest til Trafikverket.

Referanser

1. «Regeringens skrivelse 1983/84:20 med 1983 års redogörelse för de statliga företagen» (PDF) (svensk). Sveriges riksdag. 6. oktober 1983. s. 191.
2. «Regeringens proposition 1989/90:125 med förslag om tilläggsbudget II till statsbudgeten för budgetåret 1989/90» (PDF) (svensk). Sveriges riksdag. 15. mars 1990. s. 13.
3. «Regeringens proposition 1987/88:95 om datapolitik för statsförvaltningen» (PDF) (svensk). Sveriges riksdag. 3. mars 1988. s. 46.
4. «Regeringens skrivelse 1993/94:20, 1993 års redogörelse för företag med statligt ägande» (PDF) (svensk). Sveriges riksdag. 16. september 1993. s. 158.
5. «RailCombi AB skifter navn til CargoNet fra 1. januar 2005» (PDF). CargoNet. 6. september 2004. Arkivert fra originalen (PDF) 8. desember 2004.
6. «Redogörelse för bolagiseringen av affärsverket Statens järnvägar Skr. 2001/02:141» (svensk). Sveriges riksdag. 14. mars 2002. Besøkt 13. april 2016.