Staatsoper Berlin
From Wikipedia, the free encyclopedia
Staatsoper Berlin (offisielt også Deutsche Staatsoper) er et tysk operahus. Det ligger i Berlins paradegate Unter den Linden, og er også kjent som Staatsoper Unter den Linden.
| Staatsoper Berlin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Land | Tyskland[1] | ||
| Sted | Berlin-Mitte | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Georg Wenzeslaus von Knobelsdorff | ||
| Ferdigstilt | 1742[2] | ||
| Kart | |||
 Staatsoper Berlin 52°31′00″N 13°23′41″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (de) | ||
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Staatsoper Berlin ble grunnlagt som den kongelige prøyssiske hoffoperaen i første halvdel av 1700-tallet. Operaens første bygning, tegnet av Wenzeslaus von Knobelsdorff, ble bygget 1741-43 av kong Fredrik den store, som en del av Forum Fredericianum. Den første oppføringen var Carl Heinrich Grauns Cleopatra e Cesare 7. desember 1742, og denne begivenheten markerte starten på et suksessrikt 250 år langt samarbeide mellom statsoperaen og Königliche Kapelle (Staatskapelle), det statlige prøyssiske konsertorkesteret, opprinnelig grunnlagt allerede på 1400-tallet.
I 1842 innførte Gottfried Wilhelm Taubert tradisjonen med regulære symfoniske konserter. Samme år etterfulgte Giacomo Meyerbeer Gaspare Spontini som sjefdirigent. Også Felix Mendelssohn var tilknyttet operaen som dirigent et års tid.
18. august 1843 ble operabygningen ødelagt av brann, og en ny bygning, med Carl Ferdinand Langhans som arkitekt, ble innviet året etter med oppføringen av Meyerbeers Ein Feldlager in Schlesien.
1849 hadde Otto Nicolais Die Lustigen Weiber von Windsor premiere, dirigert av komponisten selv.
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet tiltrakk operahuset seg mange av tidens største dirigenter, som Felix von Weingartner, Karl Muck, Richard Strauss og Leo Blech.
Etter det tyske keiserrikets fall i 1918 ble operaen omdøpt Staatsoper Unter den Linden, og Königliche Kapelle ble Kapelle der Staatsoper.
I 1920-årene var blant annet Wilhelm Furtwängler, Erich Kleiber, Otto Klemperer, Alexander von Zemlinsky og Bruno Walter virksomme som dirigenter ved operahuset. I 1925 hadde Alban Bergs Wozzeck premiere, dirigert av Erich Kleiber.
Etter å ha blitt renovert gjenåpnet operaen i april 1928 med en ny produksjon av Die Zauberflöte (Tryllefløyten), og samme år hadde den fremtredende russiske bassen Fjodor Sjaliapin og Sergej Djaghilevs russiske ballett gjesteopptredener.
På 30-tallet ble Herbert von Karajan Staatskapellmeister, og i 1944 ble de første lydopptak gjort ved operaen.
Under annen verdenskrig ble operabygningen sterkt skadet. Den åpnet igjen i 1955 med Wagners Die Meistersinger von Nürnberg.
I DDR var operaen noe isolert, selv om den opprettholdt et omfattende klassisk og romantisk repertoar såvel som samtidsballett og -opera.
Etter gjenforeningen har Staatsoper under den Linden igjen inntatt plass i den internasjonale operaverden. Viktige verker som hadde vært oppført tidligere, ble gjenoppdaget og diskutert i rammene av Berlin Dramaturgie. Barokkoperaer har vekket særlig oppmerksomhet, med Cleopatra e Cesare, Croesus, L'Opera seria og Griselda. Disse og andre verker har blitt produsert av dirigenten René Jacobs sammen med Akademie für Alte Musik Berlin og Freiburger Barockorchester, og det legges stor vekt på tidsriktig (autentisk) instrumentbruk.
I 1992 ble den israelske dirigenten Daniel Barenboim ansatt som sjefdirigent. Under Festtage i 2002 ledet han en stor Wagnersyklus i ti deler, en produksjon skapt sammen med Harry Kupfer.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
