elektrisk utladning From Wikipedia, the free encyclopedia
Sankt Elms ild (engelsk: St. Elmo's fire) er en svak duskformet elektrisk utladning fra oppstikkende gjenstander som fjelltopper, tårnspir, lynavledere og mastetopper. Den syns i mørket som et svakt lysende, oppadrettet lysskinn rundt disse gjenstandene – ofte sammen med et sprakende lyd for den som befinner seg tilstrekkelig nær. Fenomenet forekommer når den elektriske feltstyrken, for eksempel på grunn av en nærliggende tordensky, er tilstrekkelig høy.
Sankt Elms ild har i folketroen blitt sett som et forvarsel – iblant om gode ting, iblant om forestående ulykker. Til sjøs er Sankt Elms ild ganske vanlig fra mastetopper og metallgjenstander i riggen, og det fins flere sagn om opprinnelsen.[1] Det ene går ut på at St. Erasmus, også kalt St. Elmo, skal ha omkommet under en storm til sjøs, og i sitt dødsøyeblikk lovet at han med lys skulle lede sjøfarende trygt i havn (portugisisk: corpo santo: «helgenkropp»). Et annet forteller at St. Erasmus i en storm tente et lys som tross uværet brant med klar flamme. Et tredje at helgenen ble reddet fra å drukne av en sjømann, og lovet å i fremtiden varsle sjøfarende om dårlig vær.
I 1982 rapporterte både passasjerer og mannskap på en Boeing 747 fra British Airways at de hadde observert Sankt Elms ild på flykroppen da maskinen fløy inn i en sky av vulkansk aske. Fenomenet viste seg å skyldes askepartikler som glødet etter sammenstøt med flyet. Se artikkel: British Airways Flight 9
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.