![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Euonymus_europaeus.jpg/640px-Euonymus_europaeus.jpg&w=640&q=50)
Spolebuskslekta
planteslekt / From Wikipedia, the free encyclopedia
Spolebuskslekta (Euonymus) er en slekt i spolebuskfamilien, der ingen av dens arter vokser naturlig i Norge.[2] I denne planteslekten finner en 173 sikre arter.[3] Men det er også beskrevet 19 arter, som det er vitenskapelig diskusjon om de er egne arter eller ikke.[4] Alle artene som vokser i Norge er eller bør ses på som meget giftige, noe som blir drøftet nedenfor i eget kapittel.
Spolebuskslekta | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Euonymus L.[1], 1753[1] | |||
Populærnavn | |||
spolebuskslekta | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planteriket | ||
Divisjon | dekkfrøede planter | ||
Klasse | tofrøbladete planter | ||
Orden | frøbuskordenen | ||
Familie | spolebuskfamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 173 (19) | ||
Utbredelse: | Asia, Australasia, Europa, Madagaskar, Nord-Amerika | ||
Inndelt i | |||
|
De er busker eller av og til små trær, løvfellende eller eviggrønne, og med opprett eller klatrende vekst. De hele bladene er som regel motsatte, men kan være spredte eller sitte i krans. Blomstene er fire- eller femtallige. Frukten er et rødt bær som åpner seg så de oransje frøene blir synlige.
Spolebuskslekta omfatter ca. 173 arter og har et rikest mangfold i Øst-Asia. I Kina er det 90 arter, og 50 av dem er endemiske. Slekta deles i to underslekter: subg. Kalonymus med seksjonen Uniloculares og subg. Euonymus med seksjonene Echinococcus, Euonymus, Ilicifolii og Melanocarya.
Flere av artene dyrkes i hager på grunn av de vakre fruktene og den sterke høstfargen hos de løvfellende artene. Norske gartnere kaller slekta beinved, som også er et vanlig dialektnavn på en helt annen plante, kristtorn. Men etter underprosjektet av Artsdatabanken med navnet Artsnavnebasen er det spolebusk som er det korrekte offisielle norske navnet.